NÆRINGSØKONOMISK INSTITUTT - NØI
THE INSTITUTE OF INDUSTRIAL ECONOMICS - INDECO

Web: http://www.indeco.no - ISSN 0802-2364 - Organisasjonsnr 992945818 - tlf/fax 22 37 65 84 - Oslo - e-mail indeco@online.no

NOU 2011:4. Skivebom fra Matmaktutvalget 

Pressemelding fra Næringsøkonomisk Institutt (NØI-INDECO)

Matmaktutvalget la 13.04.2011 frem rapporten «Mat, Makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat», NOU 2011:4. Det er dessverre feil fokus, feil analytisk begrepsapparat og feil i analysene i rapporten. Denne meldingen belyser og begrunner hvorfor det forholder seg slik.

Feil på feil

Einar Steensnæs, leder i Matmaktutvalget la 13.04.2011 frem rapporten «Mat, Makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat», NOU 2011:4. Det er dessverre feil fokus, feil analytisk begrepsapparat og feil i analysene i rapporten.

Markedsmaktbegrepet

Det sentrale begrep angående makt i matvarebransjen er et økonomisk begrep, markedsmakt-koeffisenten, m = (pris-grensekost)/pris, også kalt monopolgrad, og på engelsk Lerner's index. Det sentrale er hvor høy denne er og hvordan den fordeler seg i bransjen og i forhold til andre bransjer, og m bør generelt være liten og gjengs for samfunnsmessig/økonomisk effektivitet og rimelig fordeling.

Byråkratisering øker markedsmakten

Og når m skal måles må man også ta hensyn til kostnadsdrivende byråkratisering, på engelsk kjent som x = Leibenstein's x-inefficiency, som man må trekke fra for å komme frem til reell grensekost og dermed riktig måling av m.

Kvalitetsendringer påvirker markedsmakten

Utvikling av nye produkter og produktvarianter er helt sentralt, dette kalles Multiattributt-analyse, som er basert på en kvalitetsmatrise, k. Slik matrise brukes også for miljøfaktorer. k kan påvirke både m og x og samfunnsmessig effektivitet og fordeling. Settes kvaliteten ned stiger ofte markedsmaktkoeffisienten, m.

Det ovenstående er ikke belyst av Matmaktutvalget Hva er egentlig vitsen da?

Hverken m, x eller k er nevnt i begrepsapparatet i NOU 2011:4, og m er således heller ikke belyst og heller ikke samfunnsmessig effektivitet og fordeling. Hva er egentlig vitsen da? Det er heller ikke henvist til den omfattende vitenskapelige litteraturen på disse områdene m, x og k og samfunnsmessig/økonomisk effektivitet og rimelig fordeling. Det er ingen sentral litteraturliste, og de få arbeider som er nevnt er ikke sentrale på fagfeltet. Ingen sentrale økonomer er å finne i litteraturen, derimot flere avisartikler uten vitenskapelig nivå. Man ser på priser, men ikke grensekost og m, og da er man like langt.

NØI-INDECO har opplegg for seriøs analyse av disse spørsmålene

Forøvrig, Næringsøkonomisk Institutt (NØI-INDECO) har forsket på alle disse temaene, noe som går frem av publikasjonslisten. Et opplegg egnet for seriøs analyse av temaet «Mat, Makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat», finner man bl.a. i kapittel IV. Videregående noter, i  notatet om Samgripingsmodell - Cogripsmodel, på www.indeco.no.

Feilslått statsvitenskapelig analyse av vesentlig økonomisk problem

NOU 2011:4 nevner såvidt elementære markedsteoretiske begreper som monopol, monopsoni (feilstavet i rapporten som monoposoni), oligopol samt kartell, paraplykjede, vertikal integrasjon og vannsengeffekt, men alt dette er helt overflatisk behandlet, og er ganske uinteressant siden det ikke knyttes til det sentrale, dvs. analyse av m, markedsmakt, herunder x og k. I stedet konsentrerer man seg i analysen om statsvitenskapelige og diffuse begreper som a) idémakt, b) makt over utfall, herunder portvoktermakt, og c) regimakt. Men makt av type a) -c) er ganske uinteressant å kartlegge når man ikke måler eventuelle de facto virkninger på m, herunder x og k, av slikt. Slår ikke stor makt type a) - c) ut i høy og/eller skjevheter i m, herunder x og k, så er det ganske ufarlig og samfunnsmessig og politisk uinteressant.

Det spiller jo liten rolle om man har få matvarekjeder, med høy score på makt type a) -c), om disse i praksis konkurrerer effektivt og via stordriftsfordeler og egne billige merkevarer (private brands, f.eks. First Price), bidrar til liten og gjengs m. Men det kan være omvendt, og flere mener matbransjen er både dyr og dårlig, og henviser bl.a. til Rimi-Hagens og Rema-Reitans milliarder. Men igjen, de kan ha tjent milliardene på å være mest effektive. Problemet kan dermed ligge andre steder i matbransjen. Men ikke noe av dette kan man få skikkelig belyst og avgjort når man som Matmaktutvalget ikke belyser m, herunder x og k, også med hensyn på tiltak for bedre samfunnsmessig effektivitet og fordeling.

Feil fokus og feil begrepsapparat - Spørsmål om objektivitet?

Man har altså feil fokus og feil begrepsapparat for analyse. At man har støttet seg på marxistbastionen SIFO og landbrukets NILF, som ikke har særlig peiling på m, herunder x og k, får så være. At SV- og Sp-styrte departementer støtter sine venner med oppdrag, får så være. Men dette reiser jo spørsmål om objektiviteten. Og så har man altså ikke engang forholdt seg til sentral vitenskapelig litteratur på feltet m, x og k.

Elementær feil angående samfunnsmessig effektivitet

Næringsøkonomisk Institutt har tidligere i pressemeldinger og på www.indeco.no kalt NOU 2011:4 (med bilag) dilettantisk og useriøs, og man har også hevdet at det er feil i analysen, med ugjendrivelige bevis. Det får holde med ett eksempel: I NOU 2011:4 hevdes det om Pareto-optimalitet, eller Regelen for samfunnsøkonomisk effektivitet : "... En tilstand hvor det, gitt teknologi og ressurstilgang, ikke er mulig å bedre situasjonen for ett individ uten at samtidig minst ett annet individ får det verre. Denne definisjonen av økonomisk effektivitet inneholder ingen betraktninger om hvilke goder som bør produseres..."

Dette er helt feil. Dersom man ved å lage en ny produktvariant eller et nytt produkt (jevnfør k) kan bedre situasjonen for et individ uten at samtidig minst ett annet individ får det verre, så sier jo Regelen for samfunnsøkonomisk effektivitet at dette skal man gjøre. Regelen innholder  altså en "betraktning om hvilke goder som bør produseres" og ikke som NOU 2011:4 påstar at denne regelen om "økonomisk effektivitet inneholder ingen betraktninger om hvilke goder som bør produseres".

Dilettantisk og useriøs

Dette er en helt elementær feil, som dokumenterer at NOU 2011:4 er dilettantisk. Man dokumenterer alt i alt klart at man ikke kan det sentrale angående m, x og k og dermed samfunnsmessig/økonomisk effektivitet og rimelig fordeling. Dilettantisk betyr jo at man, dvs. NOU 20011:4, gir seg ut for å kunne noe, men som man egentlig ikke kan i det hele tatt. Er man dilettantisk kan man heller ikke tas alvorlig dvs. NOU 2011:4 er også useriøs. Q.E.D.

Matmaktutvalgets foreslåtte tiltak vil øke markedsmakten

Forslagene til tiltak i rapporten om et nytt ombud og annet byråkrati vil også trolig bare øke x og derigjennom m. Folk flest får det nok verre av slikt. Og selve kostnaden ved å fabrikere NOU 2011:4 er nok også bortkastede skattepenger. Man skulle i stedet styrke Konkurransetilsynet, og sørget for at det gjorde anvendt forskning som belyser m, x og k og dermed samfunnsmessig/økonomisk effektivitet og hvorvidt det er rimelig fordeling - seriøst . Og så sette i gang tiltak hvor m, x og k er dokumentert feil.

Faglige råd for døve ører og useriøs debatt

Næringsøkonomisk Institutt har ved flere anledninger vært i kontakt med Matmaktutvalgets sekretariat i Landbruks- og matdepartementet (LMD) og kommet med innspill for å få arbeidet over i en mer seriøs retning, som antydet over, men man har tydeligvis talt for døve ører. Om debatten i det offentlige rom i etterkant blir mer seriøs betviles. Variablene m, x, og k får neppe mye spalteplass og sendetid...


Mvh. NØI-INDECO


Cand. oecon. Jens Hermundstad Østmoe har bl.a. doktorgradskompetanse i samfunnsøkonomi etter en komité-bedømmelse ved opprykk til forsker 2 stilling ved Fondet for Markeds og Distribusjonsforskning, FMD, i 1982. Han har bl.a. vært førsteamanuensis ved ADH, nå Universitetet i Agder, og ved Høgskolen i Oslo, HiO. Østmoe har vært forskningssjef ved NØI-INDECO, et senter og nettverk av selvstendige forskere/konsulenter innen næringsøkonomi bredt definert, siden oppstarten i 1986. Han har en stor produksjon av bøker/forskningsrapporter og vitenskapelige artikler publisert i Norge og internasjonalt. Østmoes hovedfelter når det gjelder forskning er også internasjonalt kjent, se European Economic Association - Directory of Economists, European Economic Review - Journal of the European Economic Association. Volum 34 No 1, January 1990 p. 81, 153, 165, 180, 193, 208, North Holland, Amsterdam - The Netherlands.