AVGIFTSØKONOMI

AVGIFTSØKONOMI - MERVERDIAVGIFTSOVERVELTNING

PRISOVERVELTNINGEN TIL FORBRUKER VIS-À-VIS TILBYDER FRA HALVERINGEN AV MATMOMSEN av Jens Hermundstad Østmoe

URL RAPPORT: http://www.indeco.no/archive/avgifts.htm

URL NØI-INDECO MED LISTE OVER FORSKNINGSRAPPORTER: http://www.indeco.no

1/4 og ca 2 milliarder NOK av matmomshalveringen har tilfalt tilbyderne, kun 3/4 kom forbrukerne til gode.

Bare ca 3/4 av matmomshalveringen nådde frem til forbrukerne i form av lavere pris. Resten, ca 1/4 og grovt anslått 2 milliarder NOK har tilfalt tilbyderne via økninger i pris til selger (før moms) som sannsynligvis ellers ikke ville skjedd, og dermed kan tilbakeføres til avgiftslettelsen.

Sammendrag:

Prisoverveltningen av halveringen av merverdiavgiften på matvarer og alkoholfrie drikkevarer fra og med juli 2001, resulterte i en sannsynlig fordeling på ca 76% til forbruker og ca 24%, dvs mellom ca 15 - 25% til tilbydersiden i matbransjen når vi tar hensyn til en noe høyere overveltning til forbruker kort etter nedslaget i avgiften. Tilbudssiden har økt sine priser tilsvarende ca 24% av momsreduksjonen, en økning de ellers ikke ville tatt ut av markedet. Dette er i strid med Stortingets forutsetninger og ønsker, og illustrerer at konkurransen i matbransjen ikke er så sterk som den burde være. Svikten på ca 15 - 25% i forhold til målet på 100% overveltning til forbruker, tilsvarer et beløp på anslagsvis mellom 1 - 3 milliarder NOK, uten at vi her har estimert det helt nøyaktig. Hovedkonklusjonen er at ca 1 - 3 milliarder av disse relative subsidiene, penger som ellers f.eks kunne gått til sykehus om ikke momsen på mat var blitt halvert, årlig forsvinner på veien og ikke kommer frem til forbrukerne, - men i stedet havner i lommene på tilbyderne. En svikt i forhold til full overveltningen til forbruker på ca 2 milliarder til selgersiden er her et rimelig, forsiktig estimat. Datamaterialet til undersøkelsen er i sin helhet fra Statistisk Sentralbyrå.

1. Innledning og problemstilling

Denne rapporten tar opp prisvirkningene av subsidier og avgifter, spesielt merverdiavgift og kuttet i merverdiavgiften på matvarer i Norge fra juli 2001. Spesielt skal vi analysere prisoverveltningen av halveringen av matmomsen til forbruker vis-à-vis matbransjen dvs tilbydersiden i markedet. Forbrukersubsidier, momskompensasjon, særavgifter og merverdiavgift (moms) har i mange år vært et viktig element i myndighetenes pris- og inntektspolitikk og mer generelt den økonomiske politikken. Myndighetene har uttalt ønske om at subsidiene i sin helhet skal komme forbrukerne til gode. Det må forhindres at subsidiene tilfaller produksjons- og omsetningsleddene. Det samme gjelder spesielt halveringen av matmomsen fra og med 1. juli 2001, som jo, siden det også reduserer inntektene på statsbudsjettet, virker ganske på linje med et ordinært subsidium. Momsavgiftsreduksjonen kan altså i prinsippet betraktes som, og i hovedsak analyseres som - et vanlig subsidium finansiert over statsbudsjettet.

Subsidier og avgiftsreduksjoner kan prinsipielt tilfalle selgersiden i markedet på to forskjellige måter. For det første kan det oppstå differanser mellom subsidierte kvanta og kvanta solgt til forbruker. For det andre kan det være mangel på samsvar mellom nedslaget i forbrukerprisen (regnet med eller uten merverdiavgift avhengig av hva som er relevant) og subsidiesatsen, subsidiebeløpet regnet pr. mengdeenhet av varen eller tilsvarende regnet i prosent. Prisvirkningene knyttes an til begrepet overveltningsgraden, som vi skal se nærmere på nedenfor.

2. Faste beløp kontra prosentsatser

I denne rapporten er det prisvirkningene av subsidiene, eller mer spesielt momsavgiftsreduksjon, det vil si det sistnevnte problemfeltet knyttet til overveltningsgraden, som står i fokus. Når det gjelder merverdiavgifts-reduksjoner må en også ta hensyn til at momsen er angitt som en prosentsats, enten som et påslag i forbrukerprisen regnet eksklusive moms, eller som en tilsvarende sats regnet som prosentandel av forbrukerprisen regnet inklusive moms - og ikke som et gitt fast kronebeløp pr volumenhet av vareslaget, men dette representere ikke noe prinsipielt nytt problem i forhold til et ordinært subsidium, som er angitt med et bestemt kronebeløp per volumenhet.

I prinsippet kan man nemlig f.eks alltid tenke seg at prosentsatsene der og da er omregnet til motsvarende kronebeløp regnet pr mengdeenhet, og vice versa. Via en enkel omregningsformel som tar vare på dette poenget - og innsetting i de generelle markedsbaserte overveltningsuttrykk og formler for faste kronebeløp som subsidie- og avgiftssatser, får man da tilsvarende uttrykk for prisoverveltningen ved prosentangitte avgifter og subsidier. En omregningsformel kan f.eks være S = ps/100, <=> s = 100S/p hvor S er subsidie eller avgiftsatsen regnet pr mengdeenhet, p er pris og s her er tilsvarende subsidium eller en avgift regnet som prosentandel av prisen. Har vi regnet ut et uttrykk for prisvirkningen av et ordinært subsidium, S, f.eks 2 kr pr kg, har vi med andre ord implisitt også regnet ut den samme virkningen av en tilsvarende prosentsats på 100S/p. Viss prisen er 10 kr blir prosentsatsen med samme effekt på 100(2/10) = 20%. Dette gjelder da forutsatt at ikke selve prosentutformingen av subsidieordingen påvirker tilpasningen strategisk på tilbydersiden på en annen måte en et fast kronebeløp. Dette vil ikke alltid gjelde eksakt, men ofte som en brukbar tilnærmelse, uten at vi skal gå nærmere inn på dette her. Generelt, for både prosentsatser og faste beløps-satser gjelder imidlertid følgende:

3. Begrepet overveltningsgraden

Når vi snakker om nedslag i forbrukerprisen på grunn av subsidiene eller avgiftsreduksjonen mener vi følgende: Nedslag i forhold til det forbrukerprisen (regnet med eller uten merverdiavgift avhengig av hva som er relevant) ville blitt, på samme tidspunkt, under ellers like forhold hvis varen ikke hadde vært subsidiert eller fått avgiftsreduksjon. Denne prisen kaller vi sammenlikningsprisen. Sammenlikningsprisen lar seg ikke observere direkte i et subsidiert marked. Den må derfor beregnes (estimeres) ved hjelp av en eller annen form for økonomisk teori. Sammenlikningsprisen må klart atskilles fra den prisen selgerne i et subsidiert, eller avgiftsredusert, marked faktisk mottar, dvs. forbrukerprisen med tillegg for subsidiene eller i tilfellet med momsreduksjon, forbrukerprisen regnet eksklusive momsen, m.a.o faktisk pris til selger. Denne observerbare prisen kan være influert av at markedet er subsidiert eller av avgiftsreduksjoner. Når man får en avgiftsreduksjon eller et subsidium i markedet vil nemlig etterspørselen få ett skift oppover, det blir i noe større grad et selgers marked, og det kan da både være fristende og profitabelt å ta ut noe av dette i form av høyere pris til selger, fordelt likt eller ulikt på marginene til ulike ledd i omsetningen, inklusive pris til produsent. Denne svikten i overveltningen til forbruker er en oftest negativ bivirkning ved markedsøkonomien når den antar en tendens til "det uopplyste pengevelde" som Nobelprisvinner i økonomi, Ragnar Frisch, kalte det, enten en slik prisøkning formelt er lovlig eller ikke.

Ved sammenlikning av prisnedslaget med subsidiesatsen må en ta hensyn til at subsidiene i praksis kommer som et fratrekk i prisen regnet eksklusive merverdiavgift. Forholdet mellom prisnedslaget eksklusive merverdiavgift og subsidiesatsen – regnet i prosent, kalles overveltningsgraden, G. Denne størrelsen er et mål for hvordan subsidiene, regnet pr. mengdeenhet av den subsidierte varen, fordeler seg som nedslag i pris til forbruker, G, og påslag i pris til selger, 100-G prosent. Når det gjelder særavgiftsreduksjoner blir det helt tilsvarende, da dette kan regnes som subsidier med negativt fortegn. Når det gjelder momsreduksjon i prosent, må en imidlertid rent praktisk både se på selgerprisen, forbrukerprisen regnet eksklusive moms, og forbrukerprisen med moms, for å få et adekvat uttrykk for overveltningsgraden, men det prinsipielle, dvs grunnlaget for uttrykket, differansen mellom 1. det tilbyderne ville mottat som selgerpris i samme marked uten avgiftsreduksjonen, dvs kontrafaktisk, og 2. den faktiske prisen selgeren mottar i markedet med avgiftsreduksjonen - som nettopp kan være influert av avgiftsreduksjonen, er det samme.

Når vi skal analysere hvorvidt selgersiden eller forbrukerne får gevinsten av en momsreduksjon, er det altså også her utviklingen i prisen til selger, dvs forbrukerprisen regnet eksklusive moms, som er utgangspunket for analysen. Det er jo her det slår ut - altså i selgerprisen, forbrukerprisen regnet eksklusive moms, dersom selgerne beriker seg på avgiftsreduksjonen via et prispåslag indusert og initiert av avgiftsreduksjonen på grunn av den påfølgende økte etterspørselen, altså det skiftet oppover i etterspørselskurven/funksjonene, som selgerne da vil stå overfor - i stedet for det 'tyngre' markedet uten avgiftslettelsen.

I tilfellet med avgiftsreduksjon blir det altså spørsmål om hva 1. prisen til selger (forbrukerpris eks. moms) ville vært, uten avgiftsreduksjonen, men under ellers like forhold, som skal sammenlignes med 2. den faktiske prisen til selger (forbrukerpris eks. moms), som altså kan være influert av avgiftsreduksjonen. Dette er grunnlaget. Den førstnevnet prisen 1. kalles sammenligningsprisen eks. moms i dette tilfellet. Den andre, tilfelle 2., er den faktiske markedsprisen til selger (forbrukerprisen eks. moms), som altså kan være influert av avgiftsreduksjonen, avhengig av i hvilken grad selgerne beriker seg på avgiftsreduksjonen via å legge på sine egne priser.

Betegnelsen overveltningsgraden er valgt fordi undersøkelser av prisvirkningene fra subsidier gjerne kalles overveltningsanalyse. Subsidie-overveltningsanalyse har en parallell i skatteoverveltningsanalyse i og med at subsidier kan oppfattes som avgifter med negativt fortegn og vica versa. Uttrykket "skatteoverveltningsanalyse" skriver seg fra følgende problemstilling: "Sett at det legges en avgift på produksjon eller omsetning av en vare. I hvilken grad kan da selgerne overvelte avgiften på forbrukerne?" Med subsidier i stedet for avgifter er kanskje spørsmålet om hvor mye selgerne kan beholde mer nærliggende enn spørsmålet om hvor mye som kan overveltes, men betegnelsen brukes likevel i begge tilfeller. Tilsvarende som for subsidier gjelder dette også for avgiftsreduksjon.

4. Estimering av sammenligningsprisen

Vi må altså anslå hva prisen til selger (forbrukerpris eks. moms) korrekt trendmessig ville vært, tatt hensyn til markedsutviklingen forøvrig, men uten avgiftskuttet i perioden med denne lavere prosentsatsen. Denne førstnevnte prisen , tilfelle 1, sammenligningsprisen eks moms, - betegner vi med P*(u), hvor u-en står for "uten avgiftskuttet under eller like forhold", og * markerer at prisen er regnet eks moms. Den andre, faktisk observerte prisen til selger (forbrukerpris eks. moms) i markedet med avgiftsreduksjonen kaller vi P*(m). Er P*(m) = P*(u) er overveltningen 100% til forbruker, i det selgerne i dette tenkte tilfellet overhodet ikke har økt sin pris (forbrukerpris eks moms) som følge av momsreduksjonen, og forutsatt at momsen er korrekt beregnet og innbetalt på vanlig måte.

I dette tilfellet dvs for P*(m) = P*(u), ville prisen til forbruker med den nye momssatsen S(n) i prosent (regnet som påslag på forbrukerpris eks. moms), vært P*(u)(1+S(n)/100) = EST[CP(t=2)]. Her betyr CP 'consumer price', f.eks slik den kunne vært observert ved en delindeks til konsumprisindeksen, et uttrykk for forbrukerpris med moms og t = 2 er perioden med avgiftsreduksjon, også kalt subsidieperioden. Den oftest noe tidligere perioden vi ser på for danne oss et bilde av markeds- og prisdannelesen i bransjen med sikte på å beregne sammenlikningsprisen i subsidieperioden økonometrisk, kaller vi normeringsperioden (t = 1). Generelt kan en uttrykke - dvs estimere:

( i ) P*(u; t = 2) = (1 + z/100)P*(u; t = 1) , -

hvor z er den underliggende trendmessige, økonometrisk beregnede bransjespesifikke prosentvise inflasjonstendens fra normerings til subsidieperioden, som altså kan operasjonaliseres som det prosentpåslag i selgerprisen eksklusive merverdiavgift som mest sannsynlig ville skjedd om markedet ikke hadde fått momsreduksjon eller subsidium og blitt influert av dette. Det mest sannsynlige anslaget for z kalles typetallet, eller riktigere typetallsestimatet, for variabelen z, men alternative relevante statistisk mål som medianverdien eller forventningsverdien kan også diskuteres. Vi anlegger her et dynamisk perspektiv på prisutviklingen, da vi eksplisitt regner med endringssatsen i prisen over tid, z.

Her blir i praksis P*(u; t = 1) estimert ved

( ii ) P*(u; t = 1) = CP(t=1)/(1+S(g)/100),

hvor S(g) er merverdiavgiftssatsen i % til ordinær, eller gammel sats, dvs i normeringsperioden, i det aktuelle tilfellet S(g) = 24% fra og med januar 2001.

En kan også merke seg at prisene som influeres av avgiftsreduksjonen strategisk kan endres noe i forkant av avgiftsnedslaget, om dette er kjent på forhånd. Dessuten kan overveltningen til forbruker avta tendensielt over tid, avhengig av tilbydernes strategiske type etc.

P*(u)(1+S(n)/100) = EST[CP(t=2)] er altså estimert forbrukerpris med den nye lave momssatsen ved full overveltning til forbruker i perioden med avgiftsreduksjon. Det er det prisen skulle vært til forbruker inklusive moms om overveltningen hadde vært 100% til konsument, og selgerne ikke hadde beriket seg noe på avgiftsreduksjonen via prisøkning. Denne estimerte, kontrafaktiske, prisen kan vi så sammenligne med den faktiske observerte prisen (regnet inklusive mva), CP(t = 2) med avgiftsnedslaget, dvs med den nye lave momssatsen, m.a.o. = P*(m)(1+S(n)/100) = CP(t = 2)

Skal vi regne ut hvor mye selgersiden har beriket seg, når vi kjenner faktisk observert pris, CP(t = 2), til forbruker inklusive moms (med ny sats), f.eks indikert som indekstall for den aktuelle varegruppe i konsumprisindeksen (registrert en tid etter at subsidiet eller avgiftsnedslaget ble innført, når markedet har fått justert seg omlag til likevekt i den nye situasjonen), kan vi bruke sistnevnte ligning i det P*(m) = CP(t = 2)/(1+S(n)/100), deretter trekke fra P*(u), og så multiplisere med et relevant uttrykk for omsetningsvolumet, x, for å finne ut hvor mange milliarder eller millioner NOK svikten i overveltningen til forbruker eventuelt utgjør, dvs et anslag på hvor mye selgerne har karret til seg av momsreduksjonen - de relative subsidiene, i størrelsesorden lik [P*(m) - P*(u)]x.

Vi kan imidlertid også beregne denne svikten, altså det selgerene beholder av avgiftsreduksjonen i form av høyere pris enn det de ellers ville tatt, som et prosentuttrykk, på linje med overveltningsgraden ved et fast subsidiebeløp, dvs 100 - G til selger (brutto inklusive moms), når overveltningsgraden i prosent til forbruker er G. Her skal vi delvis gjøre et anslag på begge deler, både prosentvis overveltning og pengebeløpene som har tilfalt selgersiden og forbrukersiden i markedet, både netto (eksklusive moms) og brutto (inklusive moms) til tilbyder.

Konkrete estimeringer av sammenligningsprisen, nærmere om metodikk og økonometriske modeller i denne sammenheng, samt estimering av overveltingsgraden ved direkte operasjonalisering av markedsteoretiske overveltningsuttrykk og indirekte via separate økonometriske beregninger av sammenligningsprisen - er drøftet inngående i en rekke tidligere rapporter fra NØIs forskere, se rapportlisten på NØIs hjemmesider http://indeco.home.online.no . Vi skal ikke repetere dette her, bare henvise generelt til denne omfattende teoretiske og praktiske forskningen på området generelt og NØIs arbeider spesielt. Her skal vi konsentrerer oss praktisk og teoretisk om det som er spesielt ved en prosentvis avgiftsreduksjon i motsetning til et fast subsidium eller en særavgift.

På basis av Statistisk årbok for 2001 s 254-255 har vi estimert en langsiktig avmatningstendens i stigningen i prisindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer (fig 304). Det er imidlertid en del svingninger fra år til år. Gjennomsnittet for prosentvis økning fra år til år siden 1994 fram til og med år 2000 er på ca 2,7 %. Laveste økning var på 1,54 % og høyeste på 4.02 %. Over denne perioden har det imidlertid vært en del endringer for bransjen, både i rammebetingelser og internt som gjør de tidlige årene noe mindre interessante for beregning av sammenligninsprisen for høsten 2001 og våren 2002. Ser vi på prisutviklingen fra 1998-99, og 1999-2000 var økningen på henholdsvis 2,9% og 1,84 %, altså en synkende tendens. Imidlertid kan prisutviklingen fra 1999-2000 ha vært litt ekstra lav, slik at det kan være en viss sannsynlighet for at denne avtagende trenden ikke kan forlenges videre nedover for 2000-2001 og til 2001-2002. Prinsipielt må en her i en relevant generell økonometrisk modellbetraktning ta hensyn til alle faktorer som påvirker prisen i markedet, som ikke er influert av momskuttet (subsidiet)

En må imidlertid merke seg at bl.a en relativt høy NOK valutakurs har gjort seg gjeldende i store deler av det første året med momsreduksjonen. Dette tilsier bl.a et bidrag til en forholdsvis lav bransjespesifikk inflasjon estimert eksklusive virkningene av momsreduksjonen, om konkurransen i bransjen hadde medført at kursgevinstene hadde blitt tilbørlig tatt hensyn til gjennom laver importpriser. Lønnsoppgjøret i bransjen og økte priser fra produsent har også virket kostnadsdrivende, men noen av disse økningene kan prinsipielt være influert av skiftet i etterspørselsrelasjonene på grunn av momsreduksjonen, og kan dermed altså ikke betraktes fullt ut som eksogene faktorer i denne sammenheng. Momsnedslaget kan muligens også ha medvirket til litt økning i den såkalte Leibensteinske x-ineffektivitet. Som et grovt estimat og erfaringstall basert på generell bransjekunnskap bl.a angående den alminnelige kostprisutvikling, inklusive importprisene, fratrukket normale produktivitetsgevinster i bransjen - for den første tiden med avgiftsreduksjonen, har vi estimert en sannsynlig z-faktor i størrelsesordenen ca 1,6 %, som kan betraktes som et tilnærmet eller mulig typetall.

Denne faktoren, z , er altså beheftet med en viss usikkerhet, og kan dermed ikke tas som en absolutt og endelig størrelse, men som uttrykk for en sannsynlig trend eller tendens innenfor et bredere konfidensintervall. Selv om dette, z = ca 1,6 %, er et sannsynlig estimat ut fra de nevnte forholdene, så kan også andre størrelsesordener være ganske sannsynlige, bl.a kan det ikke utelukkes at sannsynlighetsfordelingen for z kan være noe skjev og ha en viss tyngde eller hale oppover. Et anslag på median eller forventningsverdi (stokastiske gjennomsnittstørrelser) kan dermed ligge noe høyere enn typetallet.Vi skal dermed i det følgende også beregne overveltningen med en z-faktor på ca 2 % bransjespesifikk underliggende inflasjon per år (dvs anslått ekslusive prisvirkninger av avgiftskuttet). Vi har dermed også et konfidensintervall for overveltningsgraden til forbruker som tar hensyn til denne mulige skjevheten i sannsynlighetsfordelingen oppover hva z-faktoren angår. Dvs estimatet for overveltninggraden basert på det sannsynlige typetallet z = 1,6 ligger nær nedergrensen på konfidensintervallet, som altså strekker seg forbi det mulige tilnærmede median/forventningsverdi-estimatet via z = 2%, og videre oppover. I dette ligger bl.a at en ikke kan utelukke som tilnærmet helt usannsynlig at overveltningen til forbruker kan være ganske høy, og høyere enn det z = 2 % tilsier, men dette scenariet er ikke det vi kan anta som mest sannsynlig ut fra forholdene i bransjen så langt vi har fått undersøkt dette.

5. Generelt uttrykk for momsreduksjonen og overveltningsgraden.

Den nye momssatsen, S(n) i prosent, kan generelt uttrykkes som en andel, a , av den ordinære eller gamle S(g) i prosent, dvs S(n) = aS(g). Er f.eks ny sats 3/4 av den gamle, har vi S(n) = 3/4 S(g), når den er halvparten er den S(n) = 1/2 S(g), og er ny sats 1/10 av den gamle er S(n) = 1/10 S(g) og lik 0 = 0 S(g) når momsen på vareslaget fjernes helt. Dersom prisgrunnlaget eks moms er P vil beløpet, momsreduksjonen i kroner per volumenhet, som skal komme forbrukeren til gode i form av lavere pris være S = P(1+S(g)/100) - P(1+S(n)/100) = PS(g)/100 - aPS(g)/100 = P(1-a)S(g)/100. I det vi tar utgangspunkt i tilfellet hvor prisgrunnlaget eks moms ikke er påvirket av merverdiavgiftsnedslaget, dvs a) at P = P*(u) = P*(u; t = 2) = (1 + z/100)P*(u; t = 1); hvor b) P*(u; t = 1) = CP(t=1)/(1+S(g)/100) ; og c) slik at alt, hele momsreduksjonen, kommer forbrukerne til gode når prisen til forbruker settes ned til P*(u)(1+aS(g)/100), dvs i samvar med den nye satsen, tilsier dette d) et nedslag i pris til forbruker på

(1) S = P*(u)(1-a)S(g)/100.

Dette uttrykket for momsreduksjonen tilsvarer altså på sett og vis et subsidium, til reduksjon av forbrukerprisen regnet inklusive moms. I motsetning til et vanlig subsidium, som er oppgitt med et bestemt, fast kronebeløp per volumenhet, så vil dette uttrykket for momsreduksjonen variere i henhold til formel (1). Beløpet regnet i NOK per volumenhet vil øke med det prisen ville vært eks moms, uten subsidiet, under ellers like forhold, P*(u), og med størrelsen på avgiftssatsen i utgangspunktet S(g), gammel momssats, samt med (1-a), den resiproke verdien til andelen, a, den delen den nye momsatsen utgjør av den gamle satsen.

For uendret pris til selger regnet eksklusive moms, under ellers like forhold, dvs ved full overveltning av subsidiet til forbruker, skal den nye forbrukerprisen som nevnt være:

(2) P*(u)(1+aS(g)/100)

Forbrukerprisen uten avgiftskuttet, under ellers like forhold, er:

(3) P(u) = P*(u)(1 + S(g)/100)

Differansen mellom prisen før og etter nedslaget ved full overveltning er gitt ved P*(u)(1+S(g)/100) - P*(u)(1+aS(g)/100)

Overveltningsgraden er definert som forbrukerprisen uten subsidier (under eller like forhold, estimert), P(u), fratrukket forbrukerprisen med subsidiet (observert pris), P(m), dividert på subsidiet, S, regnet i %. Kommer subsidiet som et beløp til fratrekk eksklusive moms, sammenligner man med forbrukerpriser eks moms. Her er imidlertid subsidiet, dvs avgiftsreduksjonen, i selve momsen, og det er da naturlig å ta utgangspunkt i forbrukerprisene inklusive moms. Definisjonen av overveltningsgraden til forbruker blir da i dette tilfellet:

(4) G = 100(P(u) - P(m))/S

Her er P(u) = P*(u)(1+S(g)/100) gitt ved (3) og S = P*(u)(1-a)S(g)/100 gitt ved (2) og dermed får vi ved innsetting i (4) følgende generelle uttrykk for overveltningsgraden til forbruker ved endring i merverdiavgiftssatsen:

(5) G = 100( P*(u)(1+S(g)/100) - P(m))/P*(u)(1-a)S(g)/100 <=> G = 100((1+S(g)/100) - P(m)/P*(u))/(1-a)S(g)/100 <=>

G = 100((1+S(g)/100) - P(m)/P*(u))/(1-a)S(g)/100 <=> [siden P*(u) = P*(u; t = 2) = (1 + z/100)P*(u; t = 1), hvor P*(u; t = 1) = CP(t=1)/(1+S(g)/100)] ):

G = 100((1+S(g)/100) - P(m)/(1 + z/100)CP(t=1)/(1+S(g)/100))/(1-a)S(g)/100

Dette er den generelle formelen for overveltningsgraden til forbruker av en merverdiavgiftsreduksjon av størrelse a for utgangspunkte S(g) %. Her er er P(m) = CP(t=2) faktisk observert forbrukerpris inklusive den løpende momssats (i dette tilfellet aS(g) = 0,5(24)% = 12 %), slik at formelen kan operasjonaliseres direkte ved å bruke f.eks Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks for næringsmidler i det aktuelle tilfellet. (5) på operasjonell form blir da:

(5) G = 100((1+S(g)/100) - CP(t=2)/(1 + z/100)CP(t=1)/(1+S(g)/100))/(1-a)S(g)/100 (på operasjonell form)

Vi skal drøfte formelen litt nærmere. Slår ikke selgerne ned prisen til forbruker (under ellers like forhold)) i det hele tatt, dvs P(m) = P(u) = P*(u)(1 + S(g)) , får ikke forbrukerne nyte godt av momsreduksjonen i det hele tatt, dvs prisoverveltningen til forbruker er lik null. Ovenfor utledet vi P*(m)(1+S(n)/100) = CP(t = 2) som er lik P(m)

(6) P*(m)(1+S(n)/100) = P(m) = P*(u)(1 + S(g)/100) , hvor S(n) = aS(g) <=> P*(m) = P*(u)(1 + S(g)/100)/(1+S(n)/100) = P*(u)(1 + S(g)/100)/(1+aS(g)/100)

Formel (6) via uttrykket lengst til høyre belyser hva pris til selger blir eks moms ved null overveltning til forbruker, P(m) = P(u). Dividerer vi på begge sider av dette uttrykket med P*(u), får vi selgerprisen eks moms påvirket av avgiftsreduksjonen i så stor grad at det er null overveltning til forbruker (G = 0), sett i forhold til, dvs dividert på, den prisen selgerne ville fått eks moms ved full overveltning til forbruker (G = 100):

(7) P*(m)/P*(u) = (1 + S(g)/100)/(1+aS(g)/100)

Innsetting for S(g) = 24 og a = 0,5 gir forholdstallet (1 + 0,24)/(1+0,5(0,24)) = 1,107142857. Dvs ved den aktuelle momsnedsettelsen fra 24% til 12%, om den resulterer i null overveltning til forbruker, dvs at selgerne bibeholder samme pris ut til forbruker som før nedslaget, så impliserer dette at prisen til selger er satt opp med 10,71 %. Dette betyr at selgerne ikke tar ut hele beløpet på 12% nedslag i momsen i egen prisøkning regnet netto eks moms, selv om svikten på forbrukersiden er 12% ved null overveltning i dette tilfellet.

Det betyr igjen at svikten i overveltningen på 12 % til forbruker motsvarer en 12% brutto prisøkning på selgersiden, dvs medregnet moms. Selgerne får altså ikke hele det beløpet forbrukerne mister ved null overveltning, noe, differansen på 12 - 10,71 % = 1,29% går tilbake til staten i form av ekstra moms på 12% av det beløpet selgerne har beriket seg pga null overveltning til forbruker. Overveltningen til selgersiden, 100 - G, uttrykker med andre ord brutto overveltning til selgersiden, dvs inklusive moms etter den nye satsen. Skal vi regne ut hva selgerne får netto, må vi trekke fra momsen på dette bruttobeløpet.Det er altså ikke full symmetri i overveltningen, mellom selgerne og kjøperne, slik som med et vanlig subsidium. Staten kommer inn i bildet og får litt av overveltningen til selgersiden i form av ekstra moms. Det "lekker altså ut litt" av den manglende overveltningen til forbruker, i form av moms til staten, - selgerne får altså ikke alt det som forbrukerne taper i form av svikt i overveltningen. I eksemplet i neste kapittel er dette belyst og forklart ytterligere. Av formel (7) går det fram at denne andelen til staten generelt vil avhenge av både gammel momssats S(g) og ny, aS(g). Fjernes momsen helt, a = 0, og det er null overveltning til forbruker, ved at selgerne beholder gammel pris fullt ut, blir prisøkningen til selgerne selv lik hele den gamle momssatsen, da naturligvis "lekkasjen" til staten opphører når momsen på vareslaget er satt lik null.

6. Overveltningsgraden belyst ved et eksempel.

Eventuell svikt i overveltningen til forbruker kan uttrykkes bl.a i prosent av estimert pris til selger (eks. moms) ved full overveltning, gitt ved formelen 100[P(m) - P(u)]/P(u) . Ved full overveltning blir dette uttrykket null. Er den selgerprisen P(m) som er influert av avgiftsreduksjonen større enn sammenligningsprisen P(u) (begge regnet eks moms), er det en viss svikt i overveltningen til forbruker, og desto verre jo større differansen blir.

Vi skal nedenfor også relatere denne svikten i overveltningen til forbruker direkte til avgiftsreduksjonens størrelse, for å få et prosentvis uttrykk for overveltningsgraden relativt til avgiftsreduksjonen (subsidiet), hvor overveltningsgraden til forbruker regnet i prosent av subsidiet (avgiftsreduksjonen) kalles G.

Et kompliserende moment i denne sammenheng er at det også kommer moms på P(m), slik at når P(m) - P(u) >0, så skjer det en ytterligere forverring prismessig til forbruker via moms på selgersidens prisøkning indusert av momsnedslaget.

Om selgerne (sett statisk) tar ut hele momsreduksjonen på 12% ved å øke sine egne priser eks. moms 12%, P(m) = P(u)1,12, så går altså prisen til forbruker opp med ytterligere 12%, den nye momssatsen, til (P(u)1,12)1,12 = P(u)1,2544, mens forbrukeren før bare betalte P(u)1,2400. Betalte man 124 NOK før, med 24% moms, og 100 NOK til selger eks moms, betaler man 125,44 NOK etter momsreduksjonen i det tenkte særtilfellet at selgeren tar hele momsreduksjonen på 12 NOK ut i prisøkning til seg selv. Prisoverveltningen til forbruker blir da faktisk litt negativ, selgerne tar nemlig 100% av momsnedslaget regnet netto eks moms, og staten tar ytterligere noe i form av økt moms, så forbrukerene kommer verre ut etter - enn før - momsnedslaget. Dette er imidlertid et lite realistisk spesialtilfelle, som mest har teoretisk interesse. Imidlertid hender det noen ganger i praksis at selgere beholder gamle priser etter en momsavgiftsendring, så vi skal se litt nærmere på hva som skjer i dette tilfellet.

Om tilbyderen ikke setter ned prisen til forbruker etter momshalveringen, dvs ikke priser om og fortsetter å ta gammel pris til forbruker = P(u)1,24, men betaler ny lav momssats inn til skatteoppkreveren, så har vedkommende implisitt høynet egen godtgjørelse tilsvarende en selgerpris P(m) eksklusive moms gitt ved P(m)1,12 = P(u)1,24, som gir P(m) = P(u)1,24/1,12 = P(u)1,107142857, dvs han opererer de facto med en pris til seg selv eks moms som er ca 10,7 % høyere enn før nedslaget. Til tross for at selgeren her ikke setter ned prisen, så får vedkommende altså ikke tak i hele momsnedsalget på 12%, fordi han må kreve inn 12% moms på sin høyere selgerpris, slik at noe av den halve momsen som forsvinner til forbruker, som jo ikke har sett snurten av noe prisnedslag i dette tilfellet, 'lekker ut' til staten i form av moms på den økte selgerprisen regnet eks moms. På fagspråket sier man at det er en 'skattekile' som kommer inn i bildet. Selv om svikten er 100% til forbruker i overveltningen, overveltningsgraden til forbruker G = 0% i dette tilfellet, i det konsumenten ikke får nyte godt av en eneste krone i prisnedslag, så er ikke økningen til selger selv mer enn ca 10,71% , og altså ikke 12%. Resten, differansen, går til staten i form av økt moms. Kostet varen 124 NOK før momssats-reduksjonen, fikk altså staten 24 NOK og selgeren 100 NOK, og kostet varen etterpå det samme, 124 NOK, fikk da selgeren 110,71 NOK og staten 24 - 10,70 = 13.29 NOK i moms, dvs 12 NOK svarende til nedsatt moms på prisen eks moms i utgangspunktet (sammenligningsprisen v. full overveltning til forbruker, og null ekstra pris til selger), og 1,29 NOK i ekstra moms på prisøkningen til selger på 10,71 NOK eks moms, som følge av momsreduksjonen ved at prisen til forbruker ikke ble endret.

Omvendt, holdes pris til selger eks moms konstant, og blir momsen faktisk halvert, så blir a) observert pris til forbruker etter innføringen av momskuttet P(u)1,12 og dermed b) selgerprisen eks moms P(m) gitt ved P(m)1,12 = P(u)1,12 <=> P(m) = P(u), dvs observert pris til selger eks moms er lik sammenligningsprisen (estimert). Da blir prisnedslaget til forbruker P(u)1,24 - P(u)1,12 = P(u)0,12, og overveltningsgraden som er nedslaget dividert på subsidiebeløpet (= P(u)0,12) i % blir G = 100P(u)0,12/P(u)0,12 % = 0,12/0,12 =100%. Siden P(m) og P(u) er like i dette tilfellet er da overveltningen til selger 0, i det selgeren ikke har tatt ut noe i form av høyere pris eks moms pga momsatsreduksjonen.

Vi kan altså, til forskjell fra et vanlig subsidiebeløp som tradisjonelt utbetales eks moms som et fast kronebeløp pr volumhenhet, og det er rimelig å fordele mellom selger og kjøper regnet eks moms, konstatere at dette blir noe mer komplisert i tilfellet med en avgiftsreduksjon. Når det er full overveltning til forbruker, får vi at observert forbrukerpris går fra P(u)1,24 til P(u)1,12, dvs P(u)1,24-P(u)1,12/P(u)1,24 = 1,24-1,12/1,24 = 0,12/1,24 = 0,096774193 sett statisk, med andre ord prisen går ned ca 9,68 % til forbruker inklusive moms. Forbrukeren får da et beløp tilsvarende hele momsreduksjonen på 12% regnet som påslag på selgerprisen, som altså tilsvarer G = 100% til forbruker, og prisøkningen til selger regnet eks moms blir 0%, P(u) = P(m) og dermed overveltningen til selger (100 - G) = 0 %.

Når prisnedslaget til forbruker er null %, er det imidlertid som antydet over ikke selgeren som får hele beløpet på 12% svikt, vedkommende selgere får bare ca 10,71 %, slik at 100 - G = 100% til selgersiden alt i alt regnet brutto, som tilsvarer 12% momsreduksjon, fordeler seg med 10,71 % og (12 - 10,71) % på selger respektive stat, dvs henholdsvis med 89,30 % til selger og 10,70% til stat, summert = 100% = (100 - G) % , når G = 0.

Vi kan summere opp dette og ta med et par andre eksempler som belyser overveltningseffektene ved merverdiavgiftsreduksjon ("til selger" betyr her til tilbydersiden selv, altså regnet eks moms):

Når G = 100%, forbruker får hele momsreduksjonsbeløpet på 12% i form av lavere pris, er 100 - G = 0 % fordelt med 0 til selger og 0 til stat
Når G = 75%, forbruker får 3/4 av momsreduksjonsbeløpet på 12% i form av lavere pris, er 100 - G = 25 % fordelt med 22.33 % til selger 2,67% til stat
Når G = 50%, forbruker får halve momsreduksjonsbeløpet på 12% i form av lavere pris, er 100 - G = 50% fordelt med 44, 64 % til selger og 5,36% til stat
Når G = 0%, forbruker får 0% av momsreduksjonsbeløpet på 12% i form av lavere pris, er 100 - G = 100% fordelt med 89,30 % til selger og 10,70% til stat.

Et instruktivt regneeksempel får man her ved å sette P(u) = 100 NOK, altså ta for oss en vare som koster 100 NOK regnet eksklusive moms i utgangspunktet. Prosentbeløpene regnet av denne summen svarer da til NOK i beregningene over, dvs momshalveringen representerer 12 NOK, momsen i utgangspunktet 24 NOK, og momsen etterpå ved full overveltning til forbruker 12 NOK, prisen til forbruker før nedslaget 124 NOK, og ved full overveltning til forbruker 112 NOK tilsvarende G = 100%, etc. Når G = 75% får forbrukeren 9 NOK (= 12NOK3/4) i form av lavere pris, selgersiden får brutto 12 - 9 = 3 NOK (= 25%) som fordeler seg med 2,68 NOK (22,33%) til selger (netto, eks moms) og 0,32 NOK (2,67%) til stat ( i form av ekstra moms fordi selgerne har prist seg opp strategisk med 2, 68 NOK som følge av momsreduksjonen.) Eksemplene blir helt tilsvarende for de andre tilfellene nevnt over.

Dersom omsetningen av næringsmidler eksklusive moms er på ca 83 1/3 milliarder NOK utgjør momsreduksjonen på 12 % 10 milliarder NOK. For G = 100% får da forbrukerne overveltet hele beløpet på 10 millarder NOK til seg, og selgerne og staten null får av dette beløpet. For G = 75% til konsument får forbrukerne 7,5 milliarder NOK og selgersiden brutto 10 - 7, 5 = 2,5 milliarder, hvorav selgerne får (netto eks moms) 2,33 milliarder NOK og staten 0,27 milliarder NOK i ekstra moms pga svikten i overveltningen til forbruker via økt selgerpris. Ved G = 0 til forbruker får selgersiden brutto 100% - 0 = 100% av 10 milliarder, som fordeler seg med 8,93 milliarder NOK til selgerne (regnet netto eksklusive moms) og 1,07 milliarder til staten i form av ekstra moms. Dette er på grunn av prisøkningn netto fra selger på 10,71 %, når tilbyderne ikke reagerer med prisnedsettelse i det hele tatt, altså ikke priser om, men tar samme priser som før momsreduksjonen.

Denne sistnevnte type strategisk tilpasning er registrert bl.a i enkelte mindre butikker i Oslo av NØIs medarbeidere, og SIFO (Statens Institutt for Forbruksforskning) har også rapportert om tilsvarende i noen kiosker. Dette påvirker totaltallene for overveltningen i den grad dette registreres i SSBs konsumprisindeks for næringsmidler, men denne prisstrategien er ikke representativ for markedstilpasningen til de store kjedene, og reflekterer dermed trolig et mindre markedssegment.

I motsetning til vanlige særavgifts- og subsidieoverveltninganalyser, der det dreier seg om et gitt kronebeløp pr volumenhet (eksklusive moms) som fordeler seg på forbruker og selger netto, med G % til forbruker og 100 - G % til selger, så kommer det altså her inn i bildet en 'lekkasje' til staten i form av en 'skattekile', som ikke har noen betydning ved full overveltning til forbruker, men gjør seg gjeldende med den aktuelle momsatsen etter reduksjonen, avhengig av hvor mye selgernes pris (eks moms) lar seg påvirke av momsreduksjonen, pga skiftet oppover i etterspørselen. Som vi har sett av beregningen over, kan dette ekstra momsbeløpet utgjøre ganske betydelige beløp i den aktuelle bransjen, f.eks ved 75% overveltning til forbruker og 10 milliarder i redusert moms, vil dette utgjøre ca 270 millioner NOK i følge beregningene ovenfor.

Vi har her sett på den umiddelbare og statiske virkningen av momsreduksjonen, uten å ha trukket innn den bransjespesifikke inflasjonsraten estimert eksklusive prisvirkningene av momsreduksjonen. I virkeligheten vil sammenligningsprisen normalt stige tendensielt over tid, avhengig av z-faktorens størrelse. Vi må da anlegge et dynamisk perspektiv på prisutvklingen og overveltningsgraden, slik vi har gjort i den generelle formelen (5) ovenfor..

7. Nærmer om overveltningsgraden for momsreduksjonen i dynamisk og statisk perspektiv

Vi skal her se litt på overveltningen og prisdannelsen mer generelt både statisk og dynamisk. Den generelle formelen for overveltningsgraden til forbruker er gitt ved (5) som vi utledet ovenfor.

(5) G = 100( P*(u)(1+S(g)/100) - P(m))/P*(u)(1-a)S(g)/100 <=> G = 100((1+S(g)/100) - P(m)/P*(u))/(1-a)S(g)/100 <=>

G = 100((1+S(g)/100) - P(m)/P*(u))/(1-a)S(g)/100 <=> [siden P*(u) = P*(u; t = 2) = (1 + z/100)P*(u; t = 1), hvor P*(u; t = 1) = CP(t=1)/(1+S(g)/100)] ):

G = 100((1+S(g)/100) - P(m)/(1 + z/100)CP(t=1)/(1+S(g)/100))/(1-a)S(g)/100

(5) G = 100((1+S(g)/100) - CP(t=2)/(1 + z/100)CP(t=1)/(1+S(g)/100))/(1-a)S(g)/100 (på operasjonell form)

Full overveltning til forbruker ved statisk betraktning:

Ved full overveltning til konsument regnet statisk, momentant og uten tidsspesifisering i modellen, dvs P*(m) = P*(u), og P*(m) er overhodet ikke influert av avgiftsreduksjonen uansett, har vi følgende prisnedslag til forbruker regnet inklusive moms ved en momsreduksjon regnet i %, hvor andelen som er igjen av momsen i forhold til tidligere eller ordinær sats er a.

100[P*(u)(1+ (S(g)/100)) - P*(u)(1+ (aS(g)/100)]/(P*(u)(1+(S(g)/100)) = 100 [1 - [(1+ (aS(g)/100)/(1+(S(g)/100))]]

I tilfellet med 24% moms som påslag og ny sats 0,0 % av den gamle, (m.a.o. helt fjerning av momsen på varegruppen) dvs a = 0,0 får vi f.eks
1 - [ 1 + (0,0 (24)/100)/(1+(24/100)) = 1 - [ 1/(1+(24/100))] = 0,1935 dvs 19,35 %. Ved full fjerning av momsen skal prisen til forbruker ned med 19,35% statisk sett ved full overveltning

I tilfelle med 24% moms som påslag og ny sats 0,5 av den gamle, (m.a.o. halv fjerning av momsen på varegruppen) dvs a = 0,5 får vi f.eks
1 - [ 1 + (0,5)(24)/100)/(1 + (24/100)) = 1 - 1,12/1,24 = 0,09677 = ca 9,68 %.

Dette er hva prisnedslaget hadde vært om det var 100% overveltning og altså helt statisk sett. Eksemplet med 9,68% motsvarer den umiddelbare forventede prisreduksjon av matmomskuttet i Norge per 1. juli 2001, om det altså hadde vært full overveltning. Dette statiske resonnmentet er imidlertid som vi skal se nedenfor, urealistisk, spesielt over tid.

Ser vi dynamisk på prisutviklingen vil prisen som tilsvarer full overveltning, sammenligningsprisen, som nevnt normalt endre seg over tid, f.eks øke noe i samsvar med den bransjespesifikke inflasjonsfaktoren z nevnt over. Dette kan skyldes en generell inflasjonstendens, spesielle bransjeforhold, trendmessig eller lignende, generelt avhengig av en omfattende økonometrisk markedsmodell betraktning, som vi diskuterte ovenfor. Dermed vil det observerte nedslaget i prisen over tid, historisk, selv ved full overveltning - normalt være noe mindre enn det statiske fulloverveltnings-nedslaget skulle tilsi. Beregningen av overveltningen må korrigeres for den aktuelle z-faktoren, ellers bærer det galt avsted.

Dynamisk sett, om vi kjenner til hva prisøkningen eks moms ville blitt i markedet om endringen i avgiften (eller innføring av subsidier) ikke hadde inntruffet, blir da prisnedslaget over tid fra normerings- til subsidieperioden ved full overveltning vanligvis noe mindre enn det statiske angitte, og nedslaget og prisvirkningene kan generelt uttrykkes ved den økosirkiske formelen (5) for overveltningen.

Går vi nå inn på forbrukerprisindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer fra SSB, så var prisendringen - 5,9% fra januar/februar 2001 til januar/februar 2002 i følge konsumprisindeksen fra Statistisk Sentralbyrå. Fra og med 1. juli 2001 ble matmomsen halvert, dermed skulle man kunne anta at markedet i januar/februar 2002 var noenlunde kommet i en kortsiktig likevekt tilpasset momsreduksjonen.

(5) G = 100((1+S(g)/100) - CP(t=2)/(1 + z/100)CP(t=1)/(1+S(g)/100))/(1-a)S(g)/100 (på operasjonell form)

Statistisk Sentralbyrås prisindeks for næringsmidler i normeringsperioden og ett år med momsreduksjon i 2001-2002 (subsidieperioden) er følgende:.
106,1 jan;106,0 feb; 106,4 mars; 106,7 april; 108,1 mai; 108,9 juni; 99,2 juli; 98,8 aug; 98,4 sept.; 98,3 okt; 98,3 nov; 98,7 des;
99,7 januar 2002; 99,9 feb; 100,4 mars; 100,5 april; 100,8 mai; 101,2 juni; 102,3 juli.

Det vil si [99,2 + 98,4 + 98,3 +98,3 + 98,7 + 99,7 + 99,9 + 100,4 + 100,5 + 100,8 + 101,2 + 102,3] /12 = gj.snittsindeks for ett år med momsnedslag = 99,808; eventuelt gjennomsnittet for jan-feb. 2002 = 99,8 = CP(t=2). Gjennomsnitt jan-feb. 2001 = 106,05 = CP(t=1) Om vi bruker årsgjennomsnitt eller jan-feb. i subsidieperioden gir dermed praktisk talt samme resultat. I tillegg har vi S(g) = 24 %, z = 1,6 % og alternativt z = 2 %, a = 0,5. Innsetting i (5) på operasjonell form gir:

(5) For z = 1,6 %: G = 100((1+24/100) - 99,808/(1 + 1,6/100)106,05/(1+24/100))/(1-0,5)24/100 = 100((1,24)-99,808/86,892) /0,12 = 100(1,24 - 1,13929)/0,12 = 76,1%

(5) For z = 2%: G = 100((1+24/100) - 99,808/(1 + 2/100)106,05/(1+24/100))/(1-0,5)24/100 = 100((1,24)-99,808/87,2347) /0,12 = 100(1,24 - 1,13929)/0,12 = 79,9%

Dermed blir et sannsynlig estimatet på overveltningsgraden til forbruker G = ca 76 % for matbransjen sett under ett. Tilbydersiden har dermed sannsynligvis forsynt seg med 100% - 76% = ca 24% på årsbasis regnet brutto, av dette har 24%/1,12 = ca 21,4 gått til selgerne regnet eksklusive moms, og 2,6 % gått til staten i form av ekstra innbetalt merverdiavgift. Også ca 80% til forbruker kan imidlertid være et rimelig estimat. Imidlertid er det bl.a visse indikasjoner på en høyere overveltning til forbruker umiddelbart etter at momsreduksjonen ble innført, og generelt muligheter for en skjev sannsynlighetsfordeling på z-faktoren oppover (som gir høyere overveltning til forbruker), slik at en grovt sett kan regne med at rundt ca 15 - 25% av momsreduksjonen er tatt ut i form av høyere pris i gjennomsnitt til selger (netto eks moms) for det første året med avgiftsreduksjon, enn den prisen en ellers ville tatt ut av markedet.

Halv moms på næringsmidler tilsvarer et beløp i størrelsesorden grovt anslått rundt 10 milliarder i Norge per år, og rundt ca 15 - 25 % av dette er et beløp av sannsynlig størrelsesorden mellom 1 - 3 milliarder NOK. Vi kan dermed si at tilbyderne antakelig har karret til seg et sted mellom 1 - 3 milliarder NOK av momsreduksjonen det første året, kanskje på lengre sikt enda mer per år. Et mindre beløp (12%) regnet av de respektive overveltningstallene til selger regnet eks moms, er gått til staten som økt moms, og resten har gått til forbruker. Et sannsynlig anslag på det som har gått til selgersiden er ca 2 milliarder NOK, men det er i og for seg heller ikke usannsynlig at beløpet kan ligge rundt 1 milliard, da det generelt er stor usikkerhet i tallmaterialet som beregningene bygger på. At det er tilnærmet full overveltning til forbruker virker imidlertid svært lite sannsynlig.

Tallet på 10 milliarder er et estimat relatert til omsetningen i detaljhandel med i hovedsak nærings- og nytelsesmidler utenom vinmonopolet, som var på 117,725 milliarder NOK eks. moms i 2001. Det er så skjønnsmessig trukket fra et beløp for varer som ikke er matvarer og alkoholfrie drikkevarer, så er det lagt til et estimat for endring i omsetningen til subsidieperioden og så er beløpet beregnet som 12% moms av dette, som gir ca 10 milliarder avrundet. (12% av 83.33 milliarder NOK i omsetning eks moms, gir ca 10 milliarder NOK). Dette tallet (10 milliarder NOK) kan være litt i overkant, og vi har bl.a derfor vært forsiktige med nøyaktige anslag for svikten i overveltningen regnet i kronebeløp. Tar vi utgangspunkt i overveltningsanslagene for januar/februar 2002, dvs midtveis i subsidieperioden, på 24% svikt, utgjør dette et beløp på 2,4 milliarder NOK til selgersiden (brutto) av momsreduksjonen. 20% svikt gir alternativt ca 2 milliarder. SSB oppgir ikke mer detaljert statistikk på dette feltet, så vi har her basert oss på et anslag, som også er jevnført med NILFs (NILF står for Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning) tall på området.

Hovedkonklusjonene kan sammenfattes i følgende: 1/4 og ca 2 milliarder NOK av matmomshalveringen har tilfalt tilbyderne, kun 3/4 kom forbrukerne til gode. Bare ca 3/4 av matmomshalveringen nådde frem til forbrukerne i form av lavere pris. Resten, ca 1/4 (brutto) og grovt anslått 2 milliarder NOK har tilfalt tilbyderne via økninger i pris til selger (før moms) som sannsynligvis ellers ikke ville skjedd, og dermed kan tilbakeføres til avgiftslettelsen.

Prisoverveltningen av halveringen av merverdiavgiften på matvarer og alkoholfrie drikkevarer fra og med juli 2001, resulterte i en sannsynlig fordeling på ca 76% til forbruker og ca 24%, dvs mellom ca 15 - 25% til tilbydersiden i matbransjen når vi bl.a tar hensyn til en noe høyere overveltning til forbruker kort etter nedslaget i avgiften. Tilbudssiden har økt sine priser tilsvarende ca 24% av momsreduksjonen (brutto inkl. moms), en økning de ellers ikke ville tatt ut av markedet. Dette er i strid med Stortingets forutsetninger og ønsker, og illustrerer at konkurransen i matbransjen ikke er så sterk som den burde være. Svikten på ca 15 - 25% i forhold til målet på 100% overveltning til forbruker, tilsvarer et beløp på anslagsvis mellom 1 - 3 milliarder NOK, uten at vi her har estimert det helt nøyaktig. Hovedkonklusjonen er at ca 1 - 3 milliarder av disse relative subsidiene, penger som ellers f.eks kunne gått til sykehus om ikke momsen på mat var blitt halvert, årlig forsvinner på veien og ikke kommer frem til forbrukerne, - men i stedet havner i lommene på tilbyderne. En svikt i forhold til full overveltningen til forbruker på ca 2 milliarder til selgersiden er her et rimelig, forsiktig estimat. Datamaterialet til undersøkelsen er i sin helhet fra Statistisk Sentralbyrå.

8. Momsreformen 1. juli 2001.

Momsreformen med virkning fra 1. juli innebærer en ny generell moms på omsetning av tjenester, og at momsen på næringsmidler halveres. Som næringsmidler regnes ordinære matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Drikkevarer som inneholder mer enn 0,7 prosent alkohol, tobakksvarer, legemidler og vann fra vannverk omfattes ikke av den reduserte satsen. Ulike helsekostartikler som tran, vitaminpiller, osv. regnes også som næringsmidler og berøres derfor av momsreduksjonen. Momssatsen utgjør 12 prosent på matvarer og alkoholfrie drikkevarer og 24 prosent på tjenester.

Mange tjenester har for øvrig vært momsbelagt fra tidligere. Eksempler er frisørtjenester, håndverkertjenester og telekommunikasjonstjenester. En del tjenester er fremdeles unntatt fra reformen, herunder helse- og sosialtjenester, tjenester innen reiselivsnæringen, persontransport, adgang til konserter, kino og teater.

Samtidig med momsendringene er det også vedtatt å redusere særavgiftene på bensin og diesel med 32 øre gjeldene per 1. juli. I tillegg til denne reformen, steg den generelle momssatsen fra 23 prosent til 24 prosent med virkning fra 1. januar 2001. I denne overveltningsanalysen er det bare momsreduksjonen på næringsmidler som er med.

Konsumprisindeksen måler utviklingen i faktiske utsalgspriser på forbruksvarer og tjenester. Dette betyr at alle typer avgifter, subsidier, rabatter, osv. som påvirker konsumprisene, skal være inkludert. Endringer i momssats og særavgifter på tobakk og alkohol antas å slå raskt inn i konsumprisindeksen. I hvor stor grad endringene i sin helhet veltes over i forbruksprisene avhenger imidlertid av tilbuds- og etterspørselsforholdene, som vi her har analysert i dynamisk perspektiv.

9. Kommentar til SIFOs og SSBs overveltninganalyser av momsreduksjonen på mat

SIFOs avgiftsoverveltningsanalyser av momsreduksjonen har vært kommentert i flere aviser og TV/radio, bl.a på lederplass i Dagens Næringsliv 06.08.2002. Til disse analysene kan følgende bemerkes. For matvarer (inklusive alkoholfrie drikkevarer) var prisendringen som nevnt - 5,9% fra januar/februar 2001 til januar/februar 2002 i følge delkonsumprisindeksen fra Statistisk Sentralbyrå. Fra og med 1. juli 2001 ble matmomsen halvert. Dette skulle tilsi et nedslag på ca (1,24 - 1,12)/1,24 = 9,7% sett statisk ved full overveltning av avgiftsreduksjonen til forbruker. Dette kan imidlertid ikke sammenlignes direkte med prisnedslaget på - 5,9%, fordi en a) må legge til det prisen ville steget under ellers like forhold uten avgiftskuttet, dvs en må b) i praksis ta hensyn den underliggende bransjespesifikke inflasjonsrate (den såkalte z-faktoren), som er prinsipielt upåvirket av momsnedslaget, og som igjen c) bl.a. baserer seg på den alminnelige kostprisutvikling, inklusive importpriser, fratrukket normale produktivitetsgevinster i bransjen - fra januar/februar 2001 til januar/februar 2002.

Tar vi hensyn til de siste årenes nedadgående tendens i stigningen i matprisene, er overveltningsgraden til forbruker muligvis enda lavere. SIFOS tidligere anslag på ca 100% er dermed sannsynligvis feil. Dette kan ha flere årsaker, f.eks at noen satte opp prisen strategisk i forkant, men også det som SIFO nå påpeker, at noen få butikker ikke har endret prisen noe særlig, og at de har brukt lite sammenlignbare måneder, slik at sesongvariasjoner i f.eks prisene på grønnsaker og frukt har gitt en feilkilde (spuriøs sammenheng). Generelt må en ta hensyn til at markedet kan bruke noe tid på den strategiske tilpasningen. Men SIFOS konklusjoner for bransjen sett under ett, ca 95-100% overveltning, er sannsynligvis helt feilaktig. For å foreta slike overveltningsundersøkelser kvalitets-sikret trengs høy kompetanse i samfunnsøkonomi, - det er rart SIFO-ledelsen setter andre enn økonomer på slike jobber. Da blir det som om bakeren skal smi, og resultatene deretter. I SIFOS rapporter er det ikke engang forsøkt å anslå sammenligningsprisen i et dynamisk perspetiv, og hele analysen blir dermed statisk og forfeiler sitt mål. SIFOs hovedkonklusjon om at "konkurransen fungerer" og at overveltningen er nær 100%, er som nevnt sannsynligvis feil. Konkurransen fungerer neppe særlig godt og overveltningen er sannsynligvis langt fra 100%. Milliardinntektene til pengefyrstene i matbransjen med Rimi-Hagen i spissen, taler sitt tydelige språk om at konkurransen kan være noe svak.

Statistisk sentralbyrås beregninger viste at en halvering av den generelle merverdiavgiften - med forutsetningene om full overvelting og umiddelbar virkning - skulle føre til at forbrukerprisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer ble knappe 10 prosent lavere. Isolert sett ville dette trekke ned konsumprisindeksen med om lag 1,2 prosent. Tidligere modellbaserte beregninger viser derimot at halv moms på matvarer er anslått til å trekke prisveksten ned med 1,3 prosent. De modellbaserte beregningene inkluderer også indirekte virkninger. Konsumprisindeksen viser at prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer falt med 8,9 prosent fra juni til juli 2001, og ga et bidrag på 1,1 prosent nedgang til indeksen. Momsreformen har dermed i stor grad - men ikke fullt ut - resultert i lavere priser (på helt kort sikt) konkluderte SSB med i fjor. Det er jo vanskelig å si noe sikkert om den strategiske prisdannelsen i tilknytning til avgiftsreduksjoner på så kort sikt, men byråets tall er i hvertfall tendensielt konsistente med anslagene til NØI presentert her. Byråets beregning antyder imidlertid at overveltningen kort etter avgiftsreduksjonen tilsynelatende kunne være relativt høy, men dette kan skyldes at man strategisk har priset seg noe opp i forkant av innføringen av momskuttet. Ser vi på situasjonen et halvt år etter innføringen, og sammenligner med året før, i dynamisk perspektiv blir altså overveltningen kun ca 3/4 til forbuker og ikke bortimot full overveltning som det tilsynelatende var like etter momsreduksjonen.

Statistisk Sentralbyrås prisindeks for næringsmidler i sammenligningsperioden - også kalt normeringsperioden (for ikke å blande det sammen med sammenligningsprisen i subsidieperioden, altså perioden etter at momsreduksjonen inntraff) og ett år med momsreduksjon i 2001-2002 (subsidieperioden) er som nevnt følgende: 106,1 jan;106,0 feb; 106,4 mars; 106,7 april; 108,1 mai; 108,9 juni; 99,2 juli; 98,8 aug; 98,4 sept.; 98,3 okt; 98,3 nov; 98,7 des;
99,7 januar 2002; 99,9 feb; 100,4 mars; 100,5 april; 100,8 mai; 101,2 juni; 102,3 juli. Dette gir: [99,2 + 98,4 + 98,3 +98,3 + 98,7 + 99,7 + 99,9 + 100,4 + 100,5 + 100,8 + 101,2 + 102,3] /12 = gj.snittsindeks ett år med momsnedslag = 99,808; gjennomsnittet for jan-feb. 2002 = 99,8. Gjennomsnitt jan-feb. 2001 = 106,05. Om vi bruker årsgjennomsnitt eller jan-feb. i subsidieperioden gir dermed praktisk talt samme resultat. Anslaget på bortimot 10 milliarder NOK i momsreduksjon første året, stemmer forøvrig ganske bra med omsetningstall oppgitt av NILF v/Leif Forsell i en e-mail til NØI 22.08.2002. En skal også merke seg at konsumprisindeksen er en utvalgsundersøkelse basert på et begrenset antall utsalg, og et begrenset antall varer i forhold til totaltallene, noe som sammen med andre statistiske feilkilder også skaper en viss usikkerhet i pristallene. Vi har derfor ovenfor gjort et skille mellom det rent økosirkiske overveltningsregnskapet som prinsipielt og ideelt ikke har statistisk usikkerhet i sine variable, jevnfør (5) , og den operasjonelle varianten av (5) basert på bl.a registrerte konsumprisindekstall (CP(t=1) og CP(t=2)) som er beheftet med statistiske feilmarginer.