This abstract-document, deeply rooted in the work of Ragnar Frisch and his Cogrips model, integrates a mix of political, economic, and environmental theories to propose solutions for the global crises of recession, inflation, and particularly climate change. The Cogrips model is a theoretical and practical framework that advocates for significant bottom-up, pro-democracy actions and policies, which the document argues are essential for addressing these issues, especially in the context of green political economy.
The Cogrips model (short for "Samgripingsmodell") was developed to analyze and solve broad economic problems, particularly recessions and environmental degradation. The model emphasizes social-individualist democracy, liberal social-democracy - and suggests that real democracy (including green democracy) must be anarchistic in nature, driven by grassroots movements like the Green Global Spring (GGS).
Green Global Spring (GGS) is a key component of the proposed green political economy. The movement aims to save the planet from global warming through a bottom-up approach to democracy that is inherently green. GGS calls for significant pro-democracy actions to enforce environmental policies globally, suggesting that only in a system with sufficient democracy can there be sufficient meaningful actions against climate change.
Central to the document’s thesis is the argument that authoritarian, i.e. mainly ultra-authoritarian marxist, fascist and liberalist - systems cannot enact effective green policies, as they are inherently geared towards maintaining centralized power, which typically works against climate interests. Conversely, sufficiently democratic systems, which are responsive to the public, i.e. the People, grassroots, will automatically align with green policies because environmental preservation is necessary for the survival of humanity.
The document critiques global efforts, such as those seen in the Paris Agreement and COP26, for being insufficient. It asserts that the top-down approach favored by current global institutions like the World Bank and IMF fails to produce the necessary results. The primary issue is that these organizations are beholden to state and corporate interests, statism and/or capitalism, which undermines their ability to enforce the drastic changes required to combat climate change.
The failure of carbon capture and storage (CCS) is highlighted as a major misstep in climate policy. The document argues that CCS is not only economically unsustainable but also diverts attention from the real solutions: reducing demand for fossil fuels and shifting to renewable energy sources like wind, solar, and hydropower.
3. Economic Policy for Green Growth
The solution proposed for mitigating climate change involves shifting economic incentives away from fossil fuels towards renewable energy. This includes a reduction in the demand for oil etc., with policies designed to replace coal, heavy oil, light oil, and natural gas with green energy alternatives in a phased manner. The document stresses the importance of shifting both consumer demand and industrial supply chains to green alternatives.
One of the critical points made is that the supply-side adjustments, such as limiting oil exploration, are not as effective as demand-side adjustments. It argues that reducing the global demand for oil and other fossil fuels, rather than restricting supply, is the only way to effectively lower greenhouse gas emissions.
The document outlines a vision of green economic growth that includes large investments in green infrastructure, including renewable energy grids and technological advancements. It calls for public and private sectors to collaborate on building infrastructure for solar, wind, and hydropower, with a focus on scaling these technologies globally.
The document also ties green political economy to issues of social inequality. It emphasizes the importance of ensuring that the transition to a green economy is socially just, with policies that promote egalitarian income distribution. The document critiques current capitalist systems for exacerbating inequality and proposes a model where green growth goes hand in hand with social equality. The model advocates small income and rank differences and little hierarchy.
The Gini index is used to measure income inequality, and the document sets an ambitious goal of reducing the Gini index to 20%, which would signify a more equal distribution of wealth. This is tied to the broader argument that democratic societies that are more egalitarian are also better suited to implement green policies because they align more closely with the interests of the People, grassroots (that is a.o.t. a green planet), rather than elites, i.e. authorities and bureaucracy broadly defined both in private and public sector.
There is also a significant emphasis on the idea that population growth needs to be controlled within environmental limits. The document proposes that population growth should remain stable at best zero, until technological advances allow for more sustainable living within environmental constraints.
The document advocates for a global governance structure that is rooted in democracy and decentralization. It argues that only through decentralized governance, which allows for greater public, i.e. the People, grassroots - participation in decision-making, can the world achieve the necessary changes to avert catastrophic climate change.
The World Bank, IMF, and other global institutions are seen as too centralized and hierarchical to effectively address climate change. Instead, the document calls for a new form of international cooperation that empowers local and national governments to take independent action based on the will of their People, the grassroots.
It also critiques the authoritarian regimes, mainly ultra-authoritarian regimes, in countries like China, Iran and Russia, arguing that their lack of democracy makes them incapable of enacting effective green policies. The argument is that authoritarian systems, regardless of their economic power, cannot prioritize long-term environmental sustainability because their survival depends on short-term traditional economic growth.
The document outlines a comprehensive action plan for addressing climate change. This includes:
Imposing high carbon taxes on fossil fuel emissions to disincentivize their use.
Redirecting subsidies, a.o.t. from fossil fuel industries to renewable energy.
Implementing policies that encourage green technology innovation and infrastructure investment.
Promoting global collaboration on renewable energy projects, particularly in developing countries.
The document also stresses the need for grassroots movements like the Green Global Spring to continue advocating for real democracy, i.e. liberal social-democracy, as political change is seen as a prerequisite for any effective environmental policy.
Finally, it calls for a shift in economic thinking, away from traditional growth models based on traditional GDP and towards measures that take into account environmental sustainability and social well-being, i.e. green GDP.
In conclusion, the document asserts that the only way to address the climate crisis is through the establishment of real democracy, i.e. liberal social-democracy - globally. This is because real democracy, as defined in the document, inherently includes green policies due to the fact that environmental sustainability is in the best interest of the People, grassroots.
The document posits that without sufficient democracy, green policies will always be compromised by the interests of those in power, who often prioritize short-term traditional economic gains over long-term environmental sustainability. Therefore, the fight for a green economy is inseparable from the fight for global democracy.
This summary captures the core ideas presented in the documents, with a strong emphasis on green political economy, the Cogrips model, and the relationship between democracy and environmental sustainability.
Translation tool English, to Norwegian French, German, Spanish, Arabic, Russian, Chinese etc., and vice versa: Google Translate.
AKTUELL POLITIKK. LIBERAL SOSIAL-DEMOKRATISK = ANARKISTISK POLITIKK FOR NORGE OG VERDEN I TRUMP & MUSK ALDEREN:
Se (klikk på) www.anarchy.no, www.indeco.no og https://www.indeco.no/archive/samgrep.htm med linker.
Les alt og ta aksjon!
04.02.2025. Til Finansstatsråd Jens Stoltenberg. Vi viser til tidligere godt samarbeid angående Samgripingsmodellen (= Samgrepsmodell & policy). Jens Stoltenberg: "Vi har merket oss innspillene". Vi håper på godt samarbeid også i tiden fremover. PS. Norge må nå og fremover investere i en mindre åpen og desentralisert økonomi.
Både av hensyn til miljø/klima og for å unngå arbeidsledighet.
Mvh Prof. Dr. Jens Hermundstad Østmoe
«Til slutt kan vi nevne en hyggelig klapp på skulderen angående samgripingsmodellen m.v. fra Statsministeren i et brev fra Statsministerens kontor av 19. mai 2009 til NØI-INDECO: "Diverse innspill - På vegne av statsminister Jens Stoltenberg vil jeg takke for e-post av 11. og 12. mai i år. Vi har merket oss innspillene. Med hilsen Hilde Singsaas (e.f.) statssekretær."»
Ragnar Frisch hevdet "I forhold til problemstillingen i dag er det mer naturlig å klassifisere Keynes-tilhengerne ... sammen med den kompakte masse av tankekonstruksjoner vi har arvet fra fortiden [bl.a. nyklassikerne] ... Det vi har arvet fra dem er ... helt ufullstendig som analyseapparat til å angripe de praktisk-økonomiske problemene i verden slik den ser ut i dag." Som alternativ til dette lanserer Frisch samgripingsmodeller. Vi har her sett nærmere på NØI-INDECOs basis samgripingsmodell for analyse og løsning av resesjonsproblemet, inklusive forslag til varig løsning av problemet. Det er også trukket inn en konjektural spillmodell, en markedsandelsvariasjonsmodell, dvs. avansert markedsteori - inkludert dynamiske aspekter, som ytterligere belyser prisdannelsen.
Vi vil understreke at modellen, inklusive på prosentform (IMAS), er kvalitetssikret via presentasjon på Det Nasjonale Forskermøte For Økonomer, henholdsvis det 14. i 1992 ved Handelshøyskolen BI og det 17. 1995 ved Høgskolen i Agder, HiA, (nå Universitetet i Agder, UiA). Kapittel II.A om modellen på prosentform, og kapittel II.C om økonomisk politikk for løsning av resesjonsproblemer, er utformet med henblikk på ikke-økonomer, og er pedagogisk enkle.
Samgripingsmodellen er mer realistisk og gir til dels andre resultater enn Keynesmodeller. Bl.a. antar Keynesianerne at økte renter overveltes negativt i prisnivået, gir lavere inflasjon. Samgripingsmodellen viser at dette sannsynligvis bare gjelder i helt spesielle tilfeller, som ikke er så aktuelle i en åpen økonomi som den norske. Normalt vil økte kapitalkostnader som følge av økte renter, til en viss grad overveltes i prisene i form av høyere prisnivå og økt inflasjon.
Samgripingsmodellen antyder også at store ringvirkninger av tradisjonelle Keynes-baserte finans- og pengepolitiske tiltak sannsynligvis uteblir, i norsk økonomi av i dag.
Samgripingsmodellen viser at nedgang i sysselsettingen, sett relativt til arbeidsstyrken, og krise kan skyldes at a) total etterspørsel etter BNP svikter, b) at inflasjonen er for sterk, at c) arbeidsproduktiviteten vokser for sterkt, eller d) at arbeidsstyrken vokser for sterkt. Skal man løse resesjonsproblemer og skape varig stabil størst mulig vekst, må man altså reversere a-d, og dette krever et bredt anlagt sett av virkemidler og offentlig styring, tradisjonell Keynesinspirert penge- og finanspolitikk er som regel ikke tilstrekkelig alene. Tiltakene må settes inn både via tilbuds- og etterspørselssiden. Samgripingsmodellen viser på en klarere måte hvordan tilbudssiden griper sammen med etterspørselssiden enn tradisjonelle Keynesmodeller gjør. Samgripingsmodellen legger i større grad enn tradisjonell Keynes-politikk vekt på tilbudssiden, bl.a. konkurransepolitikk, etc. Keynespolitikken er utilstrekkelig – nå er det tid for Samgripingspolitikk, eller kortere: Samgrepspolitikk.
Samgripingsmodellen, eller kortere – Samgrepsmodellen, (Eng. Cogripsmodel) er en integrert mikromakro modell, en makroøkonomisk modell som innbefatter mikroøkonomiske modeller og resonnementer og viser hvordan mikroøkonomiske forhold påvirker makroøkonomiske og vice versa. Samgrepsmodellen og tilhørende samgreps-politikk, har også et demokrati-aspekt, et nedenfra og opp perspektiv (a bottom - up approach) inkludert miljøfaktorer (Green), bl.a. basert på Ragnar Frisch' artikler om demokrati - og dette har bl.a. resultert i et internasjonalt demokrati prosjekt (Democracy Project) i regi av IIFOR, som også er prosjektansvarlig. En foreløpig oppsummering av resultater fra dette pågående demokrati-prosjektet er sitert i kapittel IV. Flere forskere har vært involvert, bl.a. den kjente professor Noam Chomsky ved MIT, NØI-INDECO har bidratt noe som konsulent, og det har også vært assistanse fra - og dialog med - Økonomisk institutt (ØI) ved UiO, Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Arbeiderbevegelsens Arkiv (ARBARK). Demokrati-problematikk er interessant og aktuelt, og her kunne flere norske demokrati-interesserte samfunnsforskere bidra, og ikke bare samfunnsøkonomer, da det er et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig perspektiv på prosjektet. Norske interesserte generelt kan ta kontakt via NØI-INDECO.
Til slutt kan vi nevne en hyggelig klapp på skulderen angående samgripingsmodellen m.v. fra Statsministeren i et brev fra Statsministerens kontor av 19. mai 2009 til NØI-INDECO: "Diverse innspill - På vegne av statsminister Jens Stoltenberg vil jeg takke for e-post av 11. og 12. mai i år. Vi har merket oss innspillene. Med hilsen Hilde Singsaas (e.f.) statssekretær."
KURS I MODERNE SAMFUNNSØKONOMI
PÅ UNIVERSITETS/HANDELSHØYSKOLE NIVÅ - BASERT HOVEDSAKELIG PÅ SELVSTUDIUM
Nobelprisvinner i økonomi - Ragnar Frisch: - [Det] trenges ... et solid ... grunnlag for at det offentlige ordskifte
i aviser og tidsskrifter og forsamlinger ikke skal bli brakt ned til ørkesløst snakk eller bjeffing på to sider av et gjerde.
Stoffet på linkene nedenfor, notatene 1 - 6, er egnet til selvstudium - et kurs i moderne samfunnsøkonomi. Kurset ligger på forskningsfronten, men er ikke vanskelig - det er minimal bruk av matematisk-økonomiske symboler. Det er både teori og praksis, dvs. anvendte elementer, i stoffet. Det legges vekt på at - og hvordan - alt henger sammen, både mikro og makro, kort og lang sikt, privat og offentlig sektor, marked og miljø - samt nytte og velferd og demokrati-problematikk. Målgruppe: Samfunnsvitere inklusive øk./adm., journalister, politikere og andre interesserte, herunder alle med vanlig studiekompetanse.
Kurset omhandler aktuelle problemstillinger som: A. Økonomisk krise og løsning - inklusive varig løsning på problemet, - inkluderer også sosiologiske og psykologiske elementer; B. Oljepriser; C. Markedsmakt og priser; D. Miljø- og ressurs-problematikk herunder også klimakrisen og dens løsning; E. Økonomisk-politiske systemer, herunder bl.a. reelt demokrati og varierende grader av demokrati, inklusive politisk økonomi samt miljøfaktorer og politologiske, sosiologiske og psykologiske aspekter.
Kurset gir rimelig solid - oppdatert - bakgrunn for egne meninger i politisk-økonomiske debatter, og kan forhåpentligvis bidra til å høyne nivået på debattene i det offentlige rom, samt på undervisning. Tabloid "bjeffing" og "ørkesløst snakk", se Frisch-sitatet over, bør unngås.
Anbefalt fremgangsmåte: Start med dagens høyaktuelle problemstillinger, i notat 1. Dette leder til det mest sentrale lærestoffet, notat 2 med linker og linkers linker. Notat 3 og 4 populariserer viktige temaer i notat 2 (og 1). I fotnotene i notat 2 er det fordypningsstoff og i Forord og ps-et til slutt er det mer av dette, blant annet belyses ulike sider ved demokrati-spørsmålet & demokrati-problematikk, inkludert miljøfaktorer, herunder løsning av klimakrisen, også sett i sammenheng med løsning av økonomiske kriser og miljøkriser mer generelt. Notat 5 går videre med økonomisk-politiske systemer, bl.a. reelt demokrati, også sett i historisk perspektiv. Notat 6 rendyrker en submodell i notat 2, praktisk anvendt på råoljeprisen. Står man fast, kan man kontakte NØI-INDECO-OSE på vanlig måte per e-mail til indeco@online.no for å få hjelp til å komme videre.
Eksamen består av følgende: 1. skrive en avhandling på en ca. 80-120 sider - maksimalt ca. 40 000 ord, med tema godkjent av NØI-INDECO-OSE, som får karakteren bestått, NB! det er her IKKE en faglig styrke å prøve å vise at du kan masse om mye - det som virkelig krever innsikt er å kunne kort og konsist fremstille argumentasjonsrekken din uten uvesentligheter; samt 2. produserer 1 fagartikkel til et vitenskapelig tidsskrift eller flere mer populære faglig pregede artikler, som blir godkjent av NØI-INDECO-OSE, får man rett til den akademiske tittelen cand. polit. oecon., dvs. en universitets/høyskole-eksamen i politisk økonomi, som er en akademisk grad med kompetanse på litt over mastergrads-nivå i tilsvarende fag ved universitet, noe som er en konkurransefordel ved søknad om jobb.
1. 2010-oppdatert: Apropos statsbudsjettet - Samgrepspolitikk... Pressemelding fra INDECO (Oppdateres årlig, bl.a. med betraktninger om Keynes- vs Samgreps-modeller og -politikk [Cogrips-models and -policy], demokrati-aspekter inklusive miljøfaktorer - herunder litt om klimakrisen og koronakrisen, næringsutvikling, oljepriser og markedsmakt - spesielt i matbransjen. Dvs. aktuelt stoff og kommentarer vedrørende A-E. Denne meldingen/notatet.)
2. 2009-oppdatert: Cogripsmodel-Notatet - Samgripingsmodell for analyse og løsning av bl.a. resesjonsproblemet - Cogripsmodel. Notat til Ragnar Frisch Seminar
- Oppdatert til kriseløsning m.v. på samfunnsplan genereltog spesielt: Løsningsforslag nr. 1. for klimakrisen!.
NØI-INDECO (NB!
Rapporten er oppdatert til versjon 3.4 og skulle være relativt dagsaktuell. Tar opp alle problemstillingene A-E teoretisk og anvendt. NB! Fotnotene, Forord og PS bakerst i notatet, samt stoffet på linker, er spesielt viktig på flere punkter A-E.)*)
3. 2009 Søkelys på Norges Bank. Nationen 08.06.09, s 19 (Populariserer temaer i notat 2.)
4. 2009 Er det virkelig slik at lave renter gir økt inflasjon? - Norges Bank bør holde fast på lavrentepolitikken. Samfunnsøkonomen nr 5, s 72-73 (Populariserer temaer i notat 2, men noe mer faglig enn notat 3.)
5. 2008 Ragnar Frisch - En sosial-individualist. Forskningsrapport nr 16, NØI (Inkluderer originale arbeider forfattet av Nobelprisvinner i økonomi Ragnar Frisch, som bl.a. omhandler Samgripingsmodeller - English abstract. Tar spesielt opp A og E. Er utdypende og videregående på punkt E i forhold til notat 2.)
6. 2008/9/10 og oppdatert New crude oil price forecasts from INDECO - Nye råoljepris-prognoser fra NØI. (Anvendt analyse basert på en modell som også er en submodell i notat 2. Tar opp B og noe C og D. Oppdateres hvert kvartal)
*) Samgripingsmodell-notatet (link 2.) har to fotnoter *) og **) med forklarende og utdypende stoff, samlet i kapittel IV. Videregående noter. Fotnote **) er omfattende og med utdypende stoff angående flere aktuelle temaer, som videre er belyst i Forord og PS til slutt i Notatet. Artiklene i Nationen og Samfunnsøkonomen linket opp over representerer populariseringer både av temaer nevnt på denne websiden og i Samgripingsmodell-notatet.
This document: http://www.indeco.no/archive/samgrep3.htm.
See also: http://www.indeco.no/archive/samgrep2.htm.