NÆRINGSØKONOMISK INSTITUTT - NØI
THE INSTITUTE OF INDUSTRIAL ECONOMICS - INDECO

Web: http://www.indeco.no - ISSN 0802-2364 - Organisasjonsnr 992945818 - tlf/fax 22 37 65 84 - Oslo - e-mail indeco@online.no

Apropos statsbudsjettet - Samgrepspolitikk - Keynespolitikken er utilstrekkelig - Nå er det tid for Samgrepspolitikk!
Hvordan best løse den økonomiske krisen? Svaret finnes i: Samgripingsmodell for analyse og løsning av resesjonsproblemet!
Oppdateringer: Keynes- vs Samgreps-modeller og -politikk. Næringsutviklingen - Oljepriser - Matmaktutvalgets NOU 2011:4.
*)
Kurs i moderne samfunnsøkonomi - Selvstudium!


Samgripingsmodell for analyse og løsning av resesjonsproblemet - Cogripsmodel

Versjon 2.4

Av Jens Hermundstad Østmoe

INNHOLD:

I. INNLEDNING OG PROBLEMSTILLING s. 1
II. SAMGRIPINGSMODELL OG TEORETISK ANALYSE s. 2
A. Modellen på prosentform s. 5
B. Litt historikk om økonomiske kriser s. 6
C. Økonomisk politikk for løsning av resesjonsproblemer s. 6
D. Mer om prisstigning og tiltak for å begrense inflasjonen s. 9
E. Avrundende merknader om modellen s. 12
III. SCENARIOANALYSER BASERT PÅ MODELLEN s. 13
IV. VIDEREGÅENDE NOTER s. 18
V. SAMMENDRAG s. 26


Apropos statsbudsjettet - Samgrepspolitikk - Keynespolitikken er utilstrekkelig - Nå er det tid for Samgrepspolitikk!

Sitat: "NØI-INDECO mener ... at man må være noe forsiktig med tradisjonell Keynesk finanspolitikk i form av økte offentlige utgifter, konsentrere seg om langsiktige offentlige investeringer og ikke øke det offentlige konsumet for mye, da det er vanskelig å reversere og egentlig ikke er optimalt... Dette betyr at man heller bør stimulere privat etterspørsel enn offentlig... Man må ... altså konsentrere seg om å stimulere privat etterspørsel... Keynespolitikken er utilstrekkelig – nå er det tid for ... Samgrepspolitikk. [Når en nærmer seg] full sysselsetting kan en normal lav realrente på 2-3 prosent ... være aktuell i norsk økonomi ... høyrentepolitikk bør ... unngås."

V. SAMMENDRAG

Ragnar Frisch hevdet "I forhold til problemstillingen i dag er det mer naturlig å klassifisere Keynes-tilhengerne ... sammen med den kompakte masse av tankekonstruksjoner vi har arvet fra fortiden [bl.a. nyklassikerne] ... Det vi har arvet fra dem er ... helt ufullstendig som analyseapparat til å angripe de praktisk-økonomiske problemene i verden slik den ser ut i dag." Som alternativ til dette lanserer Frisch samgripingsmodeller. Vi har her sett nærmere på NØI-INDECOs basis samgripingsmodell for analyse og løsning av resesjonsproblemet, inklusive forslag til varig løsning av problemet. Det er også trukket inn en konjektural spillmodell, en markedsandelsvariasjonsmodell, dvs. avansert markedsteori - inkludert dynamiske aspekter, som ytterligere belyser prisdannelsen.

Vi vil understreke at modellen, inklusive på prosentform (IMAS), er kvalitetssikret via presentasjon på Det Nasjonale Forskermøte For Økonomer, henholdsvis det 14. i 1992 ved Handelshøyskolen BI og det 17. 1995 ved Høgskolen i Agder, HiA, (nå Universitetet i Agder, UiA). Kapittel II.A om modellen på prosentform, og kapittel II.C om økonomisk politikk for løsning av resesjonsproblemer, er utformet med henblikk på ikke-økonomer, og er pedagogisk enkle.

Samgripingsmodellen er mer realistisk og gir til dels andre resultater en Keynesmodeller. Bl.a. antar Keynesianerne at økte renter overveltes negativt i prisnivået, gir lavere inflasjon. Samgripingsmodellen viser at dette sannsynligvis bare gjelder i helt spesielle tilfeller, som ikke er så aktuelle i en åpen økonomi som den norske. Normalt vil økte kapitalkostnader som følge av økte renter, til en viss grad overveltes i prisene i form av høyere prisnivå og økt inflasjon.

Samgripingsmodellen antyder også at store ringvirkninger av tradisjonelle Keynes-baserte finans- og pengepolitiske tiltak sannsynligvis uteblir, i norsk økonomi av i dag.

Samgripingsmodellen viser at nedgang i sysselsettingen, sett relativt til arbeidsstyrken, og krise kan skyldes at a) total etterspørsel etter BNP svikter, b) at inflasjonen er for sterk, at c) arbeidsproduktiviteten vokser for sterkt, eller d) at arbeidsstyrken vokser for sterkt. Skal man løse resesjonsproblemer og skape varig stabil størst mulig vekst, må man altså reversere a-d, og dette krever et bredt anlagt sett av virkemidler og offentlig styring, tradisjonell Keynesinspirert penge- og finanspolitikk er som regel ikke tilstrekkelig alene. Tiltakene må settes inn både via tilbuds- og etterspørselssiden. Samgripingsmodellen viser på en klarere måte hvordan tilbudssiden griper sammen med etterspørselssiden enn tradisjonelle Keynesmodeller gjør. Samgripingsmodellen legger i større grad enn tradisjonell Keynes-politikk vekt på tilbudssiden, bl.a. konkurransepolitikk, etc. Keynespolitikken er utilstrekkelig – nå er det tid for Samgripingspolitikk, eller kortere: Samgrepspolitikk.

Samgripingsmodellen, eller kortere – Samgrepsmodellen, (Eng. Cogripsmodel) er en integrert mikromakro modell, en makroøkonomisk modell som innbefatter mikroøkonomiske modeller og resonnementer og viser hvordan mikroøkonomiske forhold påvirker makroøkonomiske og vice versa.

Til slutt kan vi nevne en hyggelig klapp på skulderen angående samgripingsmodellen m.v. fra Statsministeren i et brev fra Statsministerens kontor av 19. mai 2009 til NØI-INDECO: "Diverse innspill - På vegne av statsminister Jens Stoltenberg vil jeg takke for e-post av 11. og 12. mai i år. Vi har merket oss innspillene. Med hilsen Hilde Singsaas (e.f.) statssekretær."


Linker til hele rapporten, og populariserte artikler omkring samme tema m.v., - til å klikke på - nedenfor!

Translation tool Norwegian to English, French, German, Spanish, etc., and vice versa: Google Translate.


OPPDATERINGER

NØI-INDECO har analysert Statsbudsjettet for 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 og 2017 og sannsynlige virkninger for norsk økonomi basert på Samgripingsmodellen m.v. Konklusjonen er at statsbudsjettene i hovedsak er nokså kompatible med Samgrepspolitikk, men mest sannsynlig

a) er litt for lite ekspansive vedrørende total etterspørsel, og spesielt angående privat etterspørselsstimulering; og

b) litt for lite orientert mot aktiv nærings- og tilbudsside-politikk med hensyn til i) å redusere markedsmakt og ii) stimulere til utnyttelse av stordriftsfordeler, og derigjennom iii) redusere inflasjonen;

til c) å bidra til redusert arbeidsledighet og en kurs i retning full sysselsetting og maksimal økonomisk vekst - under aktuelle miljømessige bibetingelser - i 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 såvel som i 2017.

I tilknytning til punkt b) har NØI-INDECO spesielt sett på Matmaktutvalgets rapport og økonomisk-politisk oppfølging, og følger også utviklingen i eiendoms- og boligmarkedet nøye. Det er imidlertid stor usikkerhet, bl.a. angående situasjonen i andre land og konsekvenser for Norge, knyttet til denne analysen og konklusjonene. Men analysen indikerer at det vil være optimalt med noe justering av den økonomiske politikken i retningen antydet i punkt a), b) og c). Det er altså sannsynligvis et visst rom for forbedringer.

Ad NØI-INDECOs kommentar og kritikk av Matmaktutvalgets rapport, klikk på følgende link: NOU 2011:4. Skivebom fra Matmaktutvalget. Statsbudsjettet for 2012 er hevdet å virke ganske nøytralt med hensyn til økonomisk vekst, arbeidsledighet og inflasjon, men disse variable påvirkes naturligvis også av andre faktorer. Også Statsbusjettet for 2013 er hevdet å virke ganske nøytralt med henblikk på disse faktorene. Finansministeren karakteriserer budsjettet som stramt.

Norge har per 2012 nær fire statsbudsjett på bok i Statens pensjonsfond utland, SPU, også kalt Oljefondet. Det tilsvarer til sammen rundt fire tusen milliarder kroner. Av denne summen vil 125 milliarder bli brukt til statsbudsjett for 2013. Det tilsvarer 3,3 prosent av fondet. Det betyr at statsrådet, til tross for at budsjettet som legges frem, er for valgåret 2013, nøyer seg med å bruke mindre enn det handlingsregelen tillater, som er 4 prosent.

Høyre-Frp statsrådet fortsetter med moderat oljepenge-bruk og holder seg godt innenfor handlingsregelen ved å bruke 2,9 prosent av SPU i statsbudsjettet for 2014 og 3 prosent for 2015. For 2016 utgjør oljepenge-bruken 2,8 prosent av SPU, klart innenfor handlingsregelen. For 2017 utgjør oljepengebruken 3 prosent av SPU, og det er innenfor handlingsregelen.

Forøvrig har NØI-INDECO innført kortformen Samgrepsmodell(er), på engelsk "Cogrips-model(s)", i stedet for det mer tungrodde Samgripingsmodell(er). Samgrepspolitikk blir da på engelsk "Cogrips-policy".

I vanlige Keynes-modeller opererer man i hovedsak med symmetriske virkninger (symmetric effects) av a) tradisjonell ekspansiv politikk med økninger i offentlige utgifter etc, og b) innstramminger i den økonomiske politikken, - og dette er en hypotese og teori som i hvert fall i en del tilfeller nå ser ut til å måtte forkastes. Internasjonalt, i flere OECD-land, herunder i England, USA og flere land i Euro-sonen, ser det ut til å være en tendens til negative asymmetriske virkninger (negative asymmetric effects) av vanlig Keynespolitikk. De vil si at tradisjonell ekspansiv politikk gir liten reduksjon i arbeidsledigheten, mens innstramminger gir store økninger i ledigheten.

I store deler av Europa ser det ut til at man til fulle får smake de negative asymmetriske effektene av Keynespolitikken, og man har i den nokså fåfengte ekspansive økonomisk-politiske fase pådratt seg store offentlige gjeldsproblemer, som man nå forsøker å bøte på ved harde innstramminger (austerity measures). Dette vil meget mulig sende arbeidsledigheten til nye og uante høyder og i hvert fall medføre vedvarende økonomisk depresjon. Muligheten for mer sosial uro og usikkerhet, herunder også redusert jobbsikkerhet, og kanskje også fare for mer autoritære regimer, er tilstede.

Men sosial uro og usikkerhet kan også kanskje være en impuls til mindre autoritære systemer. Det vil tiden vise. Man har allerede sett tendenser til større protestbevegelser i flere OECD land. Men hvordan dette slår ut på de økonomisk-politiske systemene er foreløpig ganske usikkert. Jobbsikkerhet er i hovedsak en miljø-økonomisk faktor, mens sosial sikkerhet kontra usikkerhet generelt kan ha flere dimensjoner, som bl.a. kan påvirke stabiliteten av økonomisk-politiske systemer. Det sistnevnte representerer et stort forskningsfelt som det foreløpig er gjort lite på i samfunnsfaglige og andre relevante miljøer. Her kan og bør det gjøres mer. Et hovedproblemfelt er å stabilisere økonomisk-politiske systemer via sosial sikkerhet, uten at man som følge av dette utvikler et mer autoritært system.

Redusert jobbsikkerhet er ikke bare en negativ miljø-økonomisk faktor. Det kan også skape mer pessimisme og derigjennom redusert etterspørsel etter BNP (GDP) og økt arbeidsledighet, i en nedadgående spiral. Redusert jobbsikkerhet kan ha sammenheng med mange faktorer, bl.a. media og politiske signaler spiller en viss rolle her. Siden arbeidsledighet kan ramme relativt tilfeldig, vil sannsynligsvis ikke bare økning i arbeidsledigheten, men også selve størrelsen på ledigheten, om denne er stor, bidra til redusert jobbsikkerhet. Forventninger om økonomiske problemer og spekulasjoner om kommende lavkonjunktur kan også bidra til redusert jobbsikkerhet.

Frykt for å bli sagt opp, et viktig aspekt ved redusert jobbsikkerhet, kan avstedkomme at folk jobber hardere for å beholde jobben. Da trengs det færre hender for å lage BNP-volumet, produktiviteten øker (kunstig kan man si), og for gitt volumetterspørsel vil da sysselsettingen gå ned og arbeidsledigheten cet. par. øke. Frykt for ikke å få jobb, spesielt etter endt utdanning, er også et aspekt ved redusert jobbsikkerhet. Bl.a. større inntektsforskjeller som følge av arbeidsledighet innebærer et mindre rettferdig samfunn (less social justice).

Og så har vi problemet med ustabilitet i de økonomisk-politiske systemene og fare for en utglidning i autoritær retning. Arbeidsledighet er også naturligvis sløsing med ressurser og av den grunn ikke samfunnsøkonomisk effektivt. Man kan konstatere sannsynligvis omfattende sosialt, velferdsmessige samt livs- og levestandards-messige negative konsekvenser, og delvis selvforsterkende mekanismer i en nedadgående spiral, knyttet til redusert jobbsikkerhet, arbeidsledighet og relaterte saker.

Å få bukt med redusert jobbsikkerhet og oppnå tilnærmet full sysselsetting er bl.a. av nevnte grunner viktig, og her er Samgrepspolitikk (Cogripspolicy) trolig noe av det mest effektive for å få bukt med problemet. Dette vil også bidra til økt jobbsikkerhet, sosial sikkerhet generelt og sosial rettferdighet (social justice). Et demokrati må være rimelig trygt og sikkert, ellers er det ikke reelt demokrati. Og det vil vel folk flest ha. Reelt demokrati innebærer også at man klarer å holde arbeidsledigheten på et rimelig lavt nivå, i hvert fall sett over noe tid.

Det ser forøvrig ut til å være en sammenheng mellom sosial effektivitet (Pareto-optimalitet; at ingen kan få det bedre uten at andre får det verre) og sosial rettferdighet (ombyttekriteriet; at ingen når alt kommer til alt vil bytte posisjon med noen annen), som begge kan være oppfylt i større eller mindre grad. Sosial rettferdighet er en viktig del av sosial justis bredt definert. Teoretisk vil løsninger som både er effektive og rettferdige, definert ved ombyttekriteriet, utgjøre en delmengde av mengden av Pareto-optimale løsninger. Det er også sannsynligvis slik at økt eller mye rettferdighet kan motivere til ekstra innsats, effektivitet og produktivitet. Her er vi kanskje ved et av kjernepunktene i den norske modellen, som relativt sett sannsynligvis er både ganske effektiv og rettferdig, også sett i internasjonalt perspektiv.

Også i Norge kunne man fra 2008 til 2009 konstatere at tradisjonell Keynesiansk politikk hadde små positive ringvirkninger motkonjunkturelt. Det som gjorde at Norge ikke fikk et betydelig tilbakeslag med stor økt arbeidsledighet var først og fremst at svikt i etterspørselen tilsvarende -1,5% volumendring i BNP for Fastlands-Norge i stor grad ble oppveid av et fall i arbeidsproduktiviteten på 1,1%, og man hadde en utflating i arbeidsstyrken. Det var altså i stor grad næringslivets tilpasning med ikke å si opp folk tilsvarende redusert salgsvolum, som i hovedsak gjorde at SSBs AKU-arbeidsledighetstall for 2009 ble estimert til 3,2% av arbeidsstyrken, kun en liten økning fra 2008 hvor AKU-arbeidsledigheten var på 2,6% av arbeidsstyrken. Man kan altså vanskelig gi det rødgrønne sentrum-venstre statsrådets motkonjunktur-politikk på denne tiden hovedæren for å ha berget Norge nokså vel igjennom krisen så langt. Men nå er det altså tid for Samgrepspolitikk.

I 2010 var arbeidsledigheten på 3,6 prosent i følge SSB. Arbeidsløsheten for desember 2010 (gjennomsnitt november-januar) og januar 2011 (gjennomsnitt desember-februar) var henholdvis 3,4 og 3,3 prosent. De arbeidsløse utgjorde 3,1 prosent av arbeidsstyrken i februar 2011. Det er en nedgang på 0,5 prosentpoeng fra november 2010. I august 2011 var arbeidsledigheten 3,2 prosent av arbeidsstyrken. Den sesongjusterte arbeidsledigheten holdt seg stabil på 3,3 prosent i perioden september til desember 2011. Arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 2011 var 3,3 prosent. I første kvartal 2012 var arbeidsledigheten (AKU) 3,2 prosent og i annet kvartal 3,3 prosent. Arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 2012 (AKU) var 3,2 prosent. Arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 2013 (AKU) var 3,5 prosent. Arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 2014 (AKU) var også på 3,5 prosent. Arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 2015 (AKU) var på 4,4 prosent. Arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 2016 (AKU) var på 4,7 prosent.

Fra begynnelsen av 1970-årene og fram til lav-konjunkturen i 1983-84 var arbeidsledigheten stabil i underkant av 2 prosent av arbeidsstyrken. I 1993 var 6 prosent av befolkningen arbeidsledige. Den såkalte "naturlige" arbeidsledighetsraten i Norge kan være omkring 2 prosent. Begrepet er nærmere drøftet i Samgripingsmodell-rapporten, notat 2., se link nedenfor. Det er også drøftet hvordan man kan få denne størrelsen nedover, da den ikke er naturgitt. Den "naturlige" arbeidsledighetsraten kalles også "likevektsledigheten".

Arbeidsledigheten i Norge de seneste årene på rundt 3-4 prosent ligger sannsynligvis over den "naturlige" arbeidsledighetsraten. Det er som nevnt et visst rom for forbedringer av den økonomiske politikken, og ved en systematisk politikk for å få den "naturlige" arbeidsledighetsraten nedover, kan man få redusert arbeidsledigheten ytterligere, dersom den økonomiske politikken optimaliseres.

I landene med stor arbeidsledighet er det ingenting som tyder på at den totale etterspørselen etter BNP og økonomien generelt av seg selv vil ta seg opp så mye at man kommer ut av depresjonen. Man kan jo også spørre seg hvor slike insentiver skulle komme fra? Adam Smith's usynlige hånd ser ikke bare ut til å være usynlig, men også ikke-eksisterende. Det ser ut til at den økonomiske sirkulasjonen allerede har kjørt seg fast på et alt for lavt nivå. Løsningen ser ut til å være Samgrepsmodeller og Samgrepspolitikk, og at at man forlater Keynes og Keynesparadigmet og annet foreldet sosialøkonomisk tankegods.

Med hensyn til at USA, England og Japan har tydd til kvantitative lettelser (quantitative easing), dvs. "trykke ferske penger", i motkonjunkturpolitikken, så er det tvilsomt om dette har og får noen særlig effekt på arbeidsledigheten, med mindre dette kombineres med Samgrepspolitikk, dvs. til å øke kjøpekraften for folk flest og derigjennom øke den private etterspørselen. Moderat bruk av kvantitative lettelser kombinert med Samgrepspolitikk kan imidlertid være en vei ut av uføret, uten ytterligere forgjelding av offentlig sektor. I 2015 har også den Europeiske Sentralbanken, ECB, innført kvantitative lettelser, men uten at dette kombineres med Samgrepspolitikk, så det er tvilsomt om dette vil ha noen særlig effekt på arbeidsledigheten i EU.

Total etterspørsel nominelt er der den økonomiske sirkulasjonen starter, og denne etterspørselen styrer den økonomiske sirkulasjonen. Sentraladministrasjonen er hovedansvarlig for at den totale etterspørsel/(prisnivå x produktivitet) = full sysselsetting, men en må sørge for at etterspørselen ikke koker bort i offentlig og privat byråkrati.

Det er ingenting i veien for at Norge lar Oljefondet (SPU), - og dermed fremtidige pensjonisters penger - være i fred, og tar i bruk noe kvantitative lettelser i kombinasjon med Samgrepspolitikk om konjunkturene tilsier det. Dette vil ventelig også dempe et mulig utilbørlig press mot kronen. Man står ikke i fare for å ende opp som noe i retning av Zimbabwe ved en moderat bruk av kvantitative lettelser i kombinasjon med Samgrepspolitikk ved konjunktursvikt.

NØI-INDECOs Samgripings- eller om man vil, Samgrepsmodell, er velegnet til teoretisk og økonometrisk å belyse hvorfor man får - eller kan få - en slik empirisk utvikling, dvs. at man får negative asymmetriske virkninger av vanlig Keynespolitikk.

Samgrepspolitikk er sannsynligvis en mer effektiv form for etterspørsels-styring i vid forstand en Keynesiansk politikk. Det ser nå ut til at Keynesparadigmet, på grunn av negative asymmetriske effekter, står for fall og bør skrotes til fordel for Samgrepsmodeller og Samgrepspolitikk, inspirert av Ragnar Frisch. (Cogrips-policy is probably a more efficient way of demand management broadly defined than Keynesian policy. The Keynesian paradigm, due to negative asymmetric effects, is falling and should be scrapped in favor of Cogrips-models and Cogrips-policy, inspired by Ragnar Frisch.)

Ved nyttår 2011 kan vi se tilbake på at Norge har nydt godt av stigende råvarepriser på verdensmarkedet, noe som også har dempet virkningene av den økonomisk krisen her til lands. Når det gjelder råoljeprisen forventer NØI-INDECO en moderat stigning over første kvartal 2011, og man kan kanskje komme opp i 100 US $ per fat enkelte dager. Sjømateksporten og oppdrettsnæringen har oppvist en gunstig utvikling som forventes å fortsette i 2011. Man har også økt bearbeidingsgraden. NØI-INDECO konstaterer fremdeles en viss investeringstørke i fastlands-økonomien når det gjelder private investorer. Kompatibelt med Samgrepspolitikk har imidlertid det offentlige tatt betimelige grep angående investeringssiden.

Man har f.eks. styrket Statkrafts egenkapital og det forventes at foretaket vil investere ca 20 milliarder her hjemme i Norge. Norge og Sverige ble i 2010 enige om et felles elsertifikatmarked. Forhandlingene om de grønne sertifikatene har pågått i mange år, og for ett år siden kom Norge og Sverige til enighet om å etablere en slik ordning fra og med 2012. Sent i 2010 ble man enige om detaljene. Avtalen innebærer at hvert land skal finansiere 13,2 TWh fornybar elektrisitet innen 2020, noe som miljøbevegelsen ser på som et stort skritt i en mer miljøvennlig retning. Avtalen mellom Norge og Sverige er den første i sitt slag i Europa, og strekker seg i første omgang fram til 2020. Det økte tilbudet i elkraftmarkedet vil forhåpentligvis bidra til å moderere prisutviklingen. NØI-INDECO mener også at det offentlige bør ta initiativ som kan stimulere til nyinvesteringer i boligmarkedet, ellers kan man få en uheldig prisboble. Situasjonen i norsk økonomi for 2011 tilsier en fortsatt aktiv Samgrepspolitikk bredt definert.

31.01.2011 kom råoljeprisen opp i 100 US $ per fat for første gang siden 2008, hovedsakelig på grunn av uroen i Egypt. 01.02.2011 var råoljeprisen litt over 100 US $ per fat. I siste uken av Mars var gjennomsnittsprisen omlag 115 US $ per fat, som også var gjennomsnittsprisen for Mars måned. Tirsdag 05.04.2011 var råoljeprisen 123 US $ per fat. Nærmere om råoljeprisutviklingen, dynamisk markedsmodell og prognoser, se link nedenfor. Oljemarkedsmodellen er også en submodell i Samgripingsmodell-notatet/rapporten nevnt over, som er linket opp nedenfor (notat 2).

05.05.2011. Utviklingen i boligmarkedet. Foreløpige tall fra SSB tyder på at boligbyggingen var markant høyere i januar-mars 2011 sammenlignet med samme periode året før. Antall igangsatte boliger gikk opp med 39 prosent, mens bruksareal til andre bygg enn boligbygg gikk opp med 14 prosent. Samtidig viser prisene en utflating. Det later ikke til å være noen overhengende fare for en prisboble i bolig- og eiendomsmarkedet, men det bør nok likevel legges til rette for en økning i investeringene, da nivået i fjor var lavt.

07.07.2011. ECB, sentralbanken for euro, har økt renten i den hensikt å dempe inflasjonen. På side 26 i Samgripingsmodell-notatet/rapporten, som er linket opp nedenfor (notat 2), er det argumentert for at dette vil virke mot sin hensikt, og bidra til økt inflasjon. 03.11.2011 kutter ECB styringsrenten (benchmark rate) igjen med et kvart prosentpoeng til 1,25 prosent. 08.12.2011 kutter ECB styringsrenten med et kvart prosentpoeng til 1,00 prosent. 14.12.2011 satte Norges Bank ned styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 1,75 prosent. Siste gang renten var på et så lavt nivå var tidlig i mai 2010. 14.03.2012. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent. 05.07.2012 satte ECB ned styringsrenten med et kvart prosentpoeng til 0,75 prosent. 02.05.2013 satte ECB ned styringsrenten med et kvart prosentpoeng til 0,50 prosent. 07.11.2013 satte ECB ned styringsrenten med et kvart prosentpoeng til 0,25 prosent. 05.06.2014 satte ECB ned styringsrenten med 0,1 prosent til 0,15 prosent. Samtidig blir innskuddsrenten negativ (- 0,1 prosent). 04.09.2014 satte ECB ned styringsrenten til 0,05 prosent. Innskuddsrenten senkes til - 0,2 prosent. 10.03.2016 satte ECB ned styringsrenten til 0,00 prosent. ECB satte også ned innskuddsrenten til minus 0,4 prosent. Den var fra før på minus 0,3 prosent.

11.12.2014. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent. 18.06.2015. Norges Bank kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,0 prosent. 24.09.2015. Norges Bank kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent. Samtidig har den norske valutaen NOK i 2015 blitt depresiert med omkring 20 prosent i forhold til sentrale valutaer. Dette gir et viktig bidrag til å styrke den norske konkurranse-evnen og økt eksport-etterspørsel og redusert import-etterspørsel. 17.03.2016. Norges Bank kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 0,50 prosent.

17.10.2011. Tobin skatt. En liten Tobinskatt eller annen skatt på internasjonale finanstransaksjoner kan bidra til å legge grunnlag for økt nasjonal etterspørsel via Samgrepspolitikk, og overskuddet kan f.eks. anvendes til en internasjonal sikkerhetsstyrke underlagt FNs sikkerhetsråd. Den kan bl.a. ta seg av piratene utenfor Somalia. Det ligger i sakens natur at styrken logistisk også må sørge for mat til sultrammede i landet og aktuelle land rundt.

06.11.2011. Vanskeligere for norsk eksport. Prisene på viktige norske eksportvarer som laks og aluminium har falt. Omkring halvparten av norsk eksport selges på det europeiske markedet. Forsterkes den økonomiske krisen i EU, kan det få negative konsekvenser for norsk eksport og bidra til økt arbeidsledighet her til lands, om man ikke finner alternativ avsetning. Jobbsikkerheten blir mindre. Tendenser til økt arbeidsledighet kan imidlertid motvirkes med en mer aktiv Samgrepspolitikk.

Tilbakegang i julehandelen. 31.01.2012 rapporteres det om en liten nedgang i julehandelen i 2011. Dette kan ha en tilsvarende liten negativ effekt på sysselsettingen. Spesielt oljerelatert virksomhet, bygg og anlegg samt offentlig sektor hadde imidlertid en god sysselsettingsutvikling. Den sesongjusterte arbeidsledigheten holdt seg som nevnt stabil på 3,3 prosent i perioden september til desember 2011. Dette er likevel en liten økning i ledigheten, som var 3,2 prosent av arbeidsstyrken i august 2011.

20.03.2014. Arbeidsledigheten på vei opp. Arbeidsledigheten var på 3,2 prosent i 2012 (AKU) stigende til 3,5 prosent i 2013. Det forventes en ytterligere økning i ledigheten i 2014, dersom det ikke settes inn tilstrekkelige motkonjunktur-tiltak. Det er tid for intensivert samgrepspolitikk. Senere viste det seg at arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 2014 (AKU) også var på 3,5 prosent. I 2015 har arbeidsledigheten (AKU) økt til 4,4 prosent. I 2016 har arbeidsledigheten (AKU) økt til 4,7 prosent. Det er igjen tid for intensivert samgrepspolitikk. 01.01.2016. AKU-arbeidsledigheten nærmer seg 5 prosent, grensen for økonomisk depresjon. Det er på tide med mer og flere etterspørsels-stimulerende tiltak og et større innslag av planøkonomi for å få ned arbeidsledigheten.

12.06.2014. Mer midlertidige ansettelser fører ikke til økt sysselsetting. Høyre-Frp-statsrådet har foreslått endringer i arbeidsmiljøloven i retning mer midlertidige ansettelser. Sysselsettingen bestemmes av total etterspørsel, prisnivået og arbeidsproduktiviteten. Adgang til mer midlertidige ansettelser vil høyst sannsynlig ikke endre disse faktorene, og det man oppnår er derfor kun flere midlertidige ansatte som andel av sysselsettingen, uten at sysselsettingen totalt endres. "Oppmyking" av arbeidsmiljøloven i retning mer midlertidige ansettelser vil høyst sannsynlig ikke føre til økt sysselsetting. Næringsøkonomisk Institutt ser det som uheldig med en større andel av midlertidige ansatte av sysselsettingen, når denne altså ikke øker, men står på stedet hvil, og sier nei til denne "oppmykingen" av arbeidsmiljøloven.


KURS I MODERNE SAMFUNNSØKONOMI - SELVSTUDIUM

Nobelprisvinner i økonomi - Ragnar Frisch: - [Det] trenges ... et solid ... grunnlag for at det offentlige ordskifte
i aviser og tidsskrifter og forsamlinger ikke skal bli brakt ned til ørkesløst snakk eller bjeffing på to sider av et gjerde.

Stoffet på linkene nedenfor, notatene 1 - 6, er egnet til selvstudium - et kurs i moderne samfunnsøkonomi. Kurset ligger på forskningsfronten, men er ikke vanskelig - det er minimal bruk av matematisk-økonomiske symboler. Det er både teori og praksis, dvs. anvendte elementer, i stoffet. Det legges vekt på at - og hvordan - alt henger sammen, både mikro og makro, kort og lang sikt, privat og offentlig sektor, marked og miljø - samt nytte og velferd. Målgruppe: Samfunnsvitere inklusive øk./adm., journalister, politikere og andre interesserte. 

Kurset omhandler aktuelle problemstillinger som: A. Økonomisk krise og løsning - inklusive varig løsning på problemet, - inkluderer også sosiologiske og psykologiske elementer; B. Oljepriser; C. Markedsmakt og priser; D. Miljø- og ressurs-problematikk; E. Økonomisk-politiske systemer inklusive politisk økonomi og politologiske, sosiologiske og psykologiske aspekter.

Kurset gir rimelig solid - oppdatert - bakgrunn for egne meninger i politisk-økonomiske debatter, og kan forhåpentligvis bidra til å høyne nivået på debattene i det offentlige rom, samt på undervisning. Tabloid "bjeffing" og "ørkesløst snakk", se Frisch-sitatet over, bør unngås.

Anbefalt fremgangsmåte: Start  med dagens høyaktuelle problemstillinger, i notat 1, dvs. stoffet på herværende webside. Dette leder til det mest sentrale lærestoffet, notat 2. Notat 3 og 4 populariserer viktige temaer i notat 2 (og 1). I fotnotene i notat 2 er det fordypningsstoff. Fotnotene begynner på side 18. Notat 5 går videre med økonomisk-politiske systemer, også sett i historisk perspektiv. Notat 6 rendyrker en submodell i notat 2, praktisk anvendt på råoljeprisen. Står man fast, kan man kontakte NØI-INDECO på vanlig måte for å få hjelp til å komme videre.

1. 2010/11 Apropos statsbudsjettet - Samgrepspolitikk... Pressemelding 03.10 fra INDECO (Oppdatert, bl.a. med betraktninger om Keynes- vs Samgreps-modeller og -politikk [Cogrips-models and -policy], næringsutvikling, oljepriser og markedsmakt - spesielt i matbransjen. Dvs. aktuelt stoff og kommentarer vedrørende A-E. Denne meldingen/notatet.)

2. 2009/10/11 Samgripingsmodell for analyse og løsning av resesjonsproblemet - Cogripsmodel. Notat til Ragnar Frisch Seminar. NØI-INDECO (NB! Rapporten er oppdatert til versjon 2.4 per august 2011. Tar opp alle problemstillingene A-E teoretisk og anvendt. NB! Fotnotene er spesielt viktige på flere punkter A-E.)*)

3. 2009 Søkelys på Norges Bank. Nationen 08.06.09, s 19 (Populariserer temaer i notat 2.)

4. 2009 Er det virkelig slik at lave renter gir økt inflasjon? - Norges Bank bør holde fast på lavrentepolitikken. Samfunnsøkonomen nr 5, s 72-73 (Populariserer temaer i notat 2, men noe mer faglig enn notat 3.)

5. 2008 Ragnar Frisch - En sosial-individualist. Forskningsrapport nr 16, NØI (Inkluderer originale arbeider forfattet av Nobelprisvinner i økonomi Ragnar Frisch, som bl.a. omhandler Samgripingsmodeller - English abstract. Tar spesielt opp A og E. Er utdypende og videregående på punkt E i forhold til notat 2.)

6. 2008/9/10/11/12 New crude oil price forecasts from INDECO - Nye råoljepris-prognoser fra NØI. (Anvendt analyse basert på en modell som også er en submodell i notat 2. Tar opp B og noe C og D.)

*) Samgripingsmodell-notatet (link 2.) har to fotnoter *) og **) med forklarende og utdypende stoff, samlet i kapittel IV. Videregående noter, s. 18. Fotnote **) er omfattende og med utdypende stoff angående flere aktuelle temaer. Artiklene i Nationen og Samfunnsøkonomen linket opp over representerer populariseringer både av temaer nevnt på denne websiden og i Samgripingsmodell-notatet.


Mvh. NØI-INDECO


Cand. oecon. Jens Hermundstad Østmoe har bl.a. doktorgradskompetanse i samfunnsøkonomi etter en komité-bedømmelse ved opprykk til forsker 2 stilling ved Fondet for Markeds og Distribusjonsforskning, FMD, i 1982. Han har bl.a. vært førsteamanuensis ved ADH, nå Universitetet i Agder, og ved Høgskolen i Oslo, HiO. Østmoe har vært forskningssjef ved NØI-INDECO, et senter og nettverk av selvstendige forskere/konsulenter innen næringsøkonomi bredt definert, siden oppstarten i 1986. Han har en stor produksjon av bøker/forskningsrapporter og vitenskapelige artikler publisert i Norge og internasjonalt. Østmoes hovedfelter når det gjelder forskning er også internasjonalt kjent, se European Economic Association - Directory of Economists, European Economic Review - Journal of the European Economic Association. Volum 34 No 1, January 1990 p. 81, 153, 165, 180, 193, 208, North Holland, Amsterdam - The Netherlands.